Som vanlig har det den siste tiden vært mye snakk om nedskjæringer i Heimevernet, altså HV. Som vanlig har noen vært i harnisk. Og som vanlig har vi på bakken vært nervøse for at akkurat vi ville bli rammet. Og i mitt tilfelle: at akkurat jeg skulle bli kuttet ut. Funnet for lett. For useriøs. For lite motivert til fortsatt øving på andre verdenskrig.
Eller. Gulp. For gammel. I år er nemlig pensjonsåret. Året jeg etter loven skal henge av meg den grønne uniformen og levere inn et halvt loft av effekter. Hvis ikke jeg plutselig kommer på å ta et befalskurs og forlenger lid…drømmen med 11 år.
Det ville vært enkelt å spenne ut de eldste av oss og kalle det ”På HV i AFP”.
Jeg var derfor forberedt på det verste. At mine siste feltdøgn var talte. At jeg hadde løftet våpenet for siste gang, unntatt for å levere det tilbake til depotet i den hemmelige leiren på Vatne. Og at depotfolkene der ville oppdage at våpenet ikke er pusset skikkelig siden soldaten har glemt hvordan han deler opp og setter det sammen.
Nervene sto derfor i helspenn da jeg helt plutselig fant et brev fra mine venner i HV-ledelsen. Ingen vet hva de tenker der. Heller ikke russerne. På internettet skriver HV at soldatene skal være i tjeneste både ”til og med det året de fyller XX (unntatt offentlighet red.anm.) år” OG ”frem til de fyller” det nevnte året. Man trenger ikke være russer for ikke å forstå det.
Så da jeg åpnet brevet og øyeblikkelig fotograferte det med blikket, fant jeg fort ut at HV-ledelsen i dette tilfellet var ute etter å statuere et eksempel. Kl. 08.00 en lørdagsmorgen i juni, på akkurat den dagen jeg oppnår HVs pensjonsalder, altså på selveste bursdagen, skal jeg stille opp i den hemmelige leiren på Vatne, for så å øve på sist krig og bo i telt i nesten en uke på hemmelig sted på Sørlandet.
Hvis ikke det er kødd, da. Hvis ikke ledelsen bare kommer og sier «haha, nei daaa … her har du lørdagsbillett til Mablis-festivalen på Våland. Kooz deg. Siden du jo har bursdag, det er sommer og sol og en iskald hveteøl venter på terrassen». Man vet aldri med HV-ledelsen.
ALDRIIIIIIIIIIIIIIII.
