Når jeg i morgen tidlig, sannsynligvis mest formiddag, setter meg bak rattet, er det ikke for å hente flere lister på Obs Bygg på Mariero eller for å kjøre fort forbi Sandnes to par ganger. Da er det for å kjøre en tur til Nord-Norge.
Ja, hvorfor ikke kjøre med bilen til Nord-Norge? Hvorfor alltid ta fly? Hvorfor ikke sjekke ut dette langstrakte, furete, værbitte annerledeslandet i dybden?
Hvorfor ikke prøve å bli ordentlig kjent med dette folket – og kanskje forstå hva som driver det til å spise Grandiosa tre ganger i uken, iføre seg budeieuniform halvannen gang i året, ofre alt for gratis øl og bananer og høre på Reiseradioen?
Jo.
Det må jo bare bli bra. Endelig bli kjent med sitt eget land.
Kjøreruten er allerede lagt opp. Den går først gjennom Tjensvollkrysset, så forbi Stokka, gjennom Byhaugen og Randaberg, under sjøen til Mosterøy og Rennesøy, og første stopp: ferjekaien i Mortavika. Over til Arsvågen, deretter Lofoten eller Vesterålen eller noe i den duren.
Vi tar definitivt ikke over Suleskard.
Plan A er å ta alt i ett strekk. Ifølge beregninger på nettet vil vi greie de planlagte 1829 kilometerne på 25 timer uten stopp, under den forutsetning at snittfarten ligger på nøyaktig 77 kilometer i timen. Usikkerheten knytter seg til hvor mange tyskere som vil sperre fjellveiene med bobilene sine.
Ja, fjellveier. Ifølge nasjonaleturistveger.no vil vi ikke se annet enn fjell og fjorder på turen oppover. Og siden vi har sett de tingene før, kan vi bare fly forbi alle de andre turistene.
Fjell er dølt.
Plan B er å overnatte i telt på et eller annet dølt fjell. Plan C betyr hotell. Plan D er Syden fra Flesland.
Kommentarer