Magisk. Dokøen var magisk, ølkøen var mer enn magisk, han Tang-fyren var iallfall magisk, alle folkene var det, sidemannen, den gule buksen var supermagisk, flyene over stadion kunne vært magiske hvis de hadde kommet som planlagt. For ikke å snakke om allsangen, intet mindre enn magisk. 30 år siden sist. Rett og slett fantastisk magisk. Totalt veldig, veldig magisk.
Da Morten plutselig kom inn under åpningen av kulturårbystatusåret 2008 i begynnelsen av 2008 og sang om han Tang-fyren for første gang siden de fleste gikk på barneskolen, var det magisk. Det må ha kostet så vanvittig mye å synge om den gamle, stygge mannen igjen, tenkte vi. Denne gangen kostet det mye mer, men magien var desto større. 25.000 betalende. Sykt magisk.
Hvis vi skal oppsummere konserten i helgen i ett ord, må det bli magisk. Endelig var det mulig å bruke det ordet om en kveld på Viking stadion. Bare så synd at mange ikke kommer til å huschke så mye av den. Heldigvis kommer dvd-en i god tid før jul. Den må vi selvsagt ha. Tipper den kommer til å være god.
Selv hørte jeg ikke et pip om verken Tang eller Tore, Arne Belinda, Forelska i merr, Bullet Me eller noen av de andre kjente sangene med det Mods-aktige orkesteret September When denne lørdagskvelden. Siden jeg ikke hadde billett, var det best å holde seg hjemme. Hadde jeg hatt billett, ville jeg selvsagt gått. Jeg har alltid likt allschang.
Sett i ettertid burde jeg jo vært der. Selv om jeg har en fornemmelse av at konserten må ha vært magisk, kan det aldri bli noe annet enn en fornemmelse. Denne magiske følelsen som alle hadde, mangler jeg fullt og helt.
Jeg så i stedet EM-kampen mellom Portugal og Tyskland, der Tyskland skårte det eneste målet. Kampen var særdeles lite magisk.
Så, jo da, nei da.
Kommentarer