Etterkrigsversjonen: «Rogaland» ble reparert og satt inn i rute igjen etter krigen. Nå var den et dekk lavere, og passasjerkapasiteten var redusert.(Foto: Statsarkivet i Stavanger)

Etterkrigstiden: Sørlandsbanen var åpnet for trafikk da krigen var slutt i 1945. Det hadde tyskerne sørget for. Den gamle kystrutetraveren «Rogaland» lå i forkommen tilstand i Vassvik i Hjelmeland. Skipet var kondemnert etter den harde medfarten det fikk i den store eksplosjonsulykken i Vågen i Bergen i 1944.

Mangel på passende tonnasje førte til at Stavangerske hadde kjøpt vraket tilbake fra forsikringsselskapet og lagt båten i opplag i påvente av at krigen skulle ta slutt. «Rogaland» var ferdig reparert i november 1946. Den kunne nå settes inn i kystruten mellom Bergen og Oslo igjen sammen med halvsøsteren «Kronprinsesse Märtha», som var reparert etter senkningen ved Lista og satt inn i fart tidligere samme år.

Etter langvarig reparasjonsarbeid ved Rosenberg framtrer  «Rogaland» i dag i ny skikkelse, og er blitt en av kystens mest moderne lastebåter, foruten at skipet har utmerkede bekvemmeligheter til 12 passasjerer, skriver Aftenbladet 19. mars 1947.

Når passasjertallet var redusert til 12 passasjerer, var «Rogaland» klassifisert som lasteskip. Dette forenklet kravene til sikkerhet og utrustning sammenlignet med de krav som ble satt til et passasjerskip.

Etterkrigsversjonen av «Rogaland» var et dekk lavere. Ettersom kystruten ikke hadde samme betydning som passasjerbefordring lenger, ble promenadedekket og spisesalongen fjernet på «Rogaland» da den ble gjenoppbygd.
Styrehuset ble nå plassert der spisesalongen lå. Båten fikk omtrent det utseendet den har fremdeles, men var fortsatt dampbåt.

– «De lærde» strides om den siste dampdriften av «Rogaland». Den gamle Lenz-maskinen hadde fått så hard medfart i forbindelse med krigshavariet at den måtte skiftes ut. Noen mener at den originale maskinen ble skiftet ut med dieselmotoren som fortsatt står i, mens andre mener at det ble satt inn en dampmaskin som hadde stått i en annen Stavangerske-båt, forteller Jan Welde, som er styremedlem i stiftelsen Veteranskipet Rogaland.

Før krigen: Halvsøstrene «Rogaland» og «Kronprinsesse Märtha» ved Ryfylkekaien høsten 1934. (Foto: Stavanger sjøfartsmuseum)

 I 1949 ble det besluttet å sette inn dieselmaskiner i de to halvsøstrene «Rogaland» og «Kronprinsesse Märtha». To GM dieselmaskiner på 1700 HK fra 1943 ble kjøpt fra et amerikansk overskuddslager for krigsmateriell. De to identiske maskinene fra 1943 hadde stått i det samme amerikanske marinefartøyet. Dette er forklaringen på at «Rogaland» hadde manøvreringspulten for maskinisten på babord side og «Kronprinsesse Märtha» hadde tilsvarende på styrbord. Da maskinene sto side om side, kunne maskinisten dermed styre begge samtidig.

I mai 1956 gikk «Kronprinsesse Märtha» på en umerket grunne i Grønnholmsgapet ved Risør og havarerte. Skipet ble kondemnert. Men Stavangerske valgte å satse videre på passasjertrafikken på Sørlandskysten. Båten ble modernisert og satt i rute som et nytt skip i juni 1958. 3,7 millioner kroner brukte Stavangerske på dette prosjektet.  Samtidig ble «Rogaland» oppgradert med nye lugarer og ny dekksalong.

Denne satsingen ga godt resultat. Stavangerske registrerte en bemerkelsesverdig økning i passasjertrafikken på kystruten i 1959, skriver Dag Bakka i Stavangerskes jubileumsbok «Selskabe». «Rogaland» gikk i rute fram til 1964. Ved årsskiftet 1963-1964 skiftet «Rogaland» navn til «Tungenes». Det gamle navnet skulle brukes på ett av de to nye kystlasteskipene som Stavangerske overtok sommeren 1964. Samme sommer ble den gamle dampbåten solgt til AS Nika i Sandefjord og brukt som arbeidsskip i forbindelse med sandblåsing. «Stauper» ble navnet på den gamle kysttraveren.

 6. april 1989 kom «Rogaland» tilbake til Stavanger. Lokale entusiaster hadde overtatt båten i Göteborg og ført den tilbake til opprinnelsesstedet der den nå fikk navnet «Gamle Rogaland».
– Hadde vi visst hva vi gikk til da vi hentet hjem «Rogaland», hadde vi aldri gjort det. Derfor er jeg glad for at vi ikke visste det, sier Jan Welde i dag. For han legger til at de samme folkene hadde ergret seg grønne hvis de hadde latt båten gå.
– Det har vært mange problemer og skuffelser i arbeidet med å ta vare på båten. Mange entusiaster er utslitt og også ekteskap har røket på grunn av «Rogaland», sier Welde.
I mange år var det entusiastenes mål å føre «Rogaland» tilbake til 1929-versjonen. Men dette er oppgitt nå. Sammen med Riksantivkvaren vil man nå arbeide for å gjenskape skipet i etterkrigsversjonen. I forbindelse med det store oppussingsarbeidet som nå skal gjennomføres på «Rogaland» i Latvia er det planen at de gamle lastebommene på formasta skal komme på plass igjen, sier Jan Welde.

I april skal «Rogaland» være tilbake i Stavanger havn igjen.

(Det aller meste av denne artikkel er identisk med en artikkel jeg skrev i Aftenbladet 17. juni 2006.)

Dette prospektkortet fra Bergen viser «Rogaland» som «Tungenes». Dette navnet hadde skipet i vinteren og sommeren 1964 før det solgt dette året.