«Sølyst» med full flagging som ny i 1972.
Etter å ha vore eit fast innslag i bybilde i over 40 år, syng den gamle bilferja «Sølyst» definitivt på siste verset. Etter eit motorhavari i september har «Sølyst» blitt liggjande på den faste plassen sin ved det gamle ferjestøet innerst på Jorenholmskaien. Det viste seg uråd å få tak i deler til den gamle Callesen-maskinen til ein overkommeleg pris. Dermed er det over og ut.
«Sølyst»-eigarane, L. Rødne og Sønner, har brukt ferja som reserve for ferja «Rygerbuen» som går i ruta mellom Stavanger og Vassøy. I tillegg har den gått i lasterute på øyane. I ein god del år nå har «Sølyst» frakta bossdunkane på Usken og Uskekalven til Hommersåk.
– Eg tvilar på at «Sølyst» blir brukt som ferje meir. Nå er det vel mest aktuelt å bruka den gamle ferja som lekter, seier Lars Andre Rødne, dagleg leiar i Rødne-rederiet.
«Høgsfjord» ved kai på Oanes.
Ei tidlegare Ryfylke-ferje er nå på veg for å erstatta «Sølyst». Rødne har kjøpt den 35 år gamle bilferja «Halsa» av Fjord 1. For oss ferje-interesserte er dette ein gammal kjenning. Denne ferja blei bygd for Stavangerske i 1978 og fekk navnet «Høgsfjord». I 14 år gjekk denne ferja i Ryfylke fram til den blei erstatta av ei nye ferje med navnet «Høgsfjord». Nå blei den gamle ferja seld til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (nå Fjord 1) og skifta navn til «Halsa».
L. Rødne og Sønner overtok «Sølyst» i 1998. Den har blitt brukt som lasteferje og reservebåt.
– Denne ferja er seks år nyare og har ein kapasitet på 27 personbil-einingar (PBE) som det heiter i dag. «Sølyst» sin kapasitet er 11 PBE. Rødne har alt overteke ferja som dei betalte vel ein million kroner for. Når ferja kjem i fart utpå vinteren vil den ha kosta Rødne-rederiet omtrent det doble av innkjøpsprisen. For tida ligg ferja ved Fiskarstrand mek. verksted på Sunnmøre der den er klassa. Nå skal det rettast på ein del feil som Skipskontrollen har peika på. Ferja får navnet «Rygerfjell», seier Lars Andre Rødne.
For dei som ynskjer å ta eit siste farvel med «Sølyst», blir ferja liggjande i det gamle ferjeleiet på Jorenholmskaien inntil vidare. Det var her Tau-ferjene hadde fast plass på 1960-talet.
For at alle som er skikkeleg interesserte i gamle ferjer publiserer eg her og nå artiklane om dei to ferjene som eg laga i 2005 og hadde på trykk i Aftenbladet same året. Der er det meste av interesse om dei to ferjene med:
Laurdag 10. desember 2005 sto denne artikkelen om «Sølyst» på trykk:
«Sølyst» var fin og oransje
Det var stor stas da den nye bilferja «Sølyst» ble døpt av Marit Jansen i Risør fredag 22. september 1972. Gudmoren var enke etter tidligere driftssjef for ferjene, Harry Jansen.
Formannen i det kommunale ferjestyret, Magnus Torgersen, nevnte i sin tale i forbindelse med overtakelsen at også denne ferja, i likhet med de tre andre kommunale bilferjene, var blitt bygd på Sørlandet. «Trippen» og «Øybrua» var bygget i Høllen i Søgne, mens «Majoren» så dagens lys i Flekkefjord.
I Aftenbladets reportasje fra dåpen og overleveringen ble den nye ferja med det oransje skroget beskrevet som svært lik Stavangerskes ferje «Ropeid», men atskillig lengre og penere.
«Sølyst» tok 17 vanlige personbiler og var dermed i stand til å frakte 68 biler i timen mellom Sølyst og Jorenholmen. De tre gamle ferjene, «Trippen», «Øybrua» og «Majoren», klarte til sammen 43 biler i timen. Den nye ferja var sertifisert for 99 passasjerer og hadde en salong under bildekket med 60 sitteplasser.
Det var to mann på hvert skift: Brødrene Olav og Rolf Bergsagel var faste førere på «Sølyst». Magne Vassøy og Sverre Bertelsen ble billettører etter at Bybrua var ferdig og «Sølyst» begynte å gå i rute på byøyene. Disse karene var fast inventar på «Sølyst» i en god del år.
Overfarten tok bare fire- fem minutter mellom ferjeleiet på Sølyst og ferjestøet på Jorenholmen, som tidligere ble brukt av Tau-ferjene i mange år.
Med «Sølyst» ble det innført et nytt takstsystem tilpasset riksveiferje-regulativet. Billettene ble dyrere for passasjerene, men lastebiltakstene ble rimeligere.
Helge Geir Helgesen, som nå er ferjefører på «Rygerbuen», bilferja mellom Vassøy og byen, var ferjefører på «Sølyst» når en av de faste hadde fri. Han var senere eier av ferja noen måneder før den ble overtatt av Rødne.
– «Sølyst» har alltid vært vond å styre. Den ville ikke gå beint. På den korte ruta til Sølyst var ikke det så farlig. Det var verre på de lengre strekningene, spesielt i tåke, sier Helge Geir Helgesen.
Da Bybrua ble åpnet for trafikk ved årsskiftet 1978-1979, var ferjetrafikken mellom Sølyst og Jorenholmen slutt. Da gikk «Sølyst» inn i rute på de andre byøyene der «Øybrua» hadde gått tidligere. Fortsatt blir den brukt til lasteruter på småøyene.
Torsdag 30. januar 1992 kolliderte «Sølyst» på vei til Vassøy med ferja «Tau» i tjukk skodd ved Pinå utenfor Bybrua. Skadene var ikke verre enn at ferja kunne fortsette i ruta etterpå. Sølyst og Jorenholmskaien fram til Bybrua sto ferdig ved årsskiftet 1977-1978. Deretter gikk den i rute på de andre byøyene der «Øybrua» hadde gått tidligere. Fortsatt blir den brukt til lasteruter på småøyene.
Historikk: Bygget for Stavanger kommunale ferjer ved Lindstøls båtbyggeri i Risør. Døpt og overlevert fredag 22. september 1972. Gikk i fast rute mellomde andre by-øyene.
Da L. Rødne & Sønner overtok ferjetrafikken på byøyene i november 1996, leide selskapet «Sølyst av kommunen. Ferjefører Helge Geir Helgesen kjøpte ferja av kommunen i april 1998 for 405.000 kroner. Solgt videre til Rødne etter noen måneder for samme pris. Benyttes nå som reserveferje og går i tillegg ukentlige turer i lasterute på de veiløse øyene i Stavanger og Sandnes.
Kapasitet: Som ny registrert for 99 passasjerer. Hadde plass til 17 personbiler.
Maskineri: Callesen 425 på 240 HK. Som ny hadde ferja en toppfart på 8,5 knop.
Mål: Lengde: 33,4 meter. Bredde: 7,5 meter. 99 bruttoregistertonn.
Bildekket på «Høgsfjord» virket svært da ferja var ny i 1978, men det fort for liten plass i helgene.
«Høgsfjord»-artikkelen sto i Aftenbladet laurdag 9. juli 2005:
«Høgsfjord» den fjerde
Da den nye pendelferja «Høgsfjord» ble satt inn i ruta Lauvvik – Oanes – Forsand i juli 1978, var kapasiteten fordoblet i sambandet. Den nye ferja tok 40 biler.
– Vi syntes «Høgsfjord» var svær da den kom til Forsand første gang. Men det viste seg fort at også denne ferja ble for liten i helgene. På fredagene og søndagene hopet bilene seg opp. Etter noen år ble det satt inn ekstraferjer for å ta unna trafikk-toppene i helgene, forteller Ingvar M. Fossan, som var kaptein på «Høgsfjord» i over ti år.
Johannes Grøtte var første administrerende kaptein på den nye ferja. Han var en skikkelig veteran med mange år bak seg iHøgsfjord rutelag. Han hadde vært skipper både på rutebåten «Høle» og ferja «Oanes». Grøtte var i Trøndelag og hentet ferja. Da han ble pensjonist litt senere, overtok Per Stangeland som administrerende kaptein. Hallvard Dale var maskinsjef og Helge Bergsagel var maskinist.
Det var fem mann på hvert skift. Kaptein, maskinsjef, to matroser og en billettør. Rederiet og Vegdirektoratet ønsket å redusere mannskapet med én mann på hvert skift for å spare penger, men dette ble avslått av Sjøfartsdirektoratet.
– Da ferja var ny var det en periodisk feil som voldte en del bry og neglebiting. Enkelte ganger var det full black out da ferja nærmet seg kai og føreren skulle manøvrere. Flere ganger var det reparatør om bord som ikke greide å lokalisere feilen. En gang på Forsand-kaien fikk mannskapet en trosse i land slik at en buss trakk ferja inn i ferjestøa, forteller Fossan.
Da ferja ble døpt ved Steinkarkaien i Stavanger, sa kaptein Grøtte til Aftenbladet at han var skeptisk til hvordan det ville gå med ferja i de dårlige ferjestøene i Høgsfjorden. Han fikk rett i sin skepsis.
Når pendelferja bakket opp, sendte den en stri strøm av vann fra propellen i baugen rett inn mot ferjestøa. Dermed ble sand og masse rundt kaifundamentene vasket bort. Spesielt var det ille på Oanes der kaien begynte å sige. Først ble ferjekaien reparert. Senere ble det bygd nytt ferjeleie.
Siden det bare var én navigatør på denne ferja, ble flere av matrosene lært opp slik at de kunne manøvrere ferja til og fra kai.
– Det kom vel med den søndagskvelden jeg brakk beinet om bord i «Høgsfjord». Jeg skulle ned fra styrehuset i full fart for å gi en sjåfør på en dyrebil en overhøvling for å ha griset til ferja og flere passasjerer med dyremøkk. Det gikk ikke bedre enn at jeg falt og brakk foten. Etterpå klarte jeg å karre meg opp i styrehuset og satte meg på krakken der og så på mens en av matrosene førte ferja tilbake til Oanes for å ta unna bilkøen der. Da vi kom tilbake til Lauvvik, sto det sykebil og ny ferjefører klar på kaien, forteller Ingvar M. Fossan.
Vinteren 1989- 90 ble den tidligere «Hvalerfergen III» overtatt av Stavangerske. Den ble satt inn på Høgsfjorden under navnet «Frafjord». Denne ferja hadde hengedekk og tok 60 biler.
«Høgsfjord» ble satt inn i Midtsambandet der den erstattet «Finnøy». Med bare én salong under dekk var den lite egnet i denne forholdsvis lange ruta. I 1992 kom den nye ferja som nå har navnet «Høgsfjord». Den gamle ferja ble omdøpt til «Ternøy». Samme år ble den solgt til Møre og Romsdal Fylkesbåtar og omdøpt til «Halsa». Ferja ble i februar i år satt inn i sambandet Aresvik – Hendset.
Til nå har det vært fem rutefartøyer som har hatt «Høgsfjord»-navnet. Først var det to fjordabåter med navnet «Høgsfjord». Siden har ytterligere tre ferjer hatt samme navn.
«Høgsfjord» 1978
Historikk: Bygget ved Trønderverftet, Hommelvik, for Stavangerske i 1978. Ble overtatt og døpt tirsdag 4. juli 1978. Navn: «Høgsfjord». Gudmor: Reidun Malterud, kona til Odd Malterud, maritim inspektør i Stavangerske. Gikk i Høgsfjord-sambandet fram til 1992 da den ble erstattet av den nye «Høgsfjord». Omdøpt til «Ternøy». Gikk litt i Midtsambandet. Solgt i 1992 til Møre og Romsdal Fylkesbåtar. Nytt navn: «Halsa».
Maskineri: Wichmann hovedmotor 4 syl. AXA – 1200 BHK.
Kapasitet: Som ny sertifisert for 300 passasjerer. I dag er ferja sertifisert for 162 passasjerer. Hadde plass for 40 biler.
Mål: Lengde: 52,2 meter. Bredde: 11,3 meter. Dybtgående: 3,4 meter. 415 bruttotonn.
