Det er mulig at jeg tar feil, men jeg innbiller meg at alle andre er lykkelige når de drar på ferie. Hos oss er det ikke sånn. Siden sommeren er på hell, tar jeg en tur innom reiselivet og dessverre er også denne bloggen based on a true story, jeg skriver derfor dessverre en gang til. Stemningen i smuget var allerede på bristepunktet.

 Først, tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på min første blogg. Det er sabla stas, og jeg sier som Hage-Arvid i ”Se min hage” – ros funker.  Når jeg nå er i gang med hvorfor jeg ikke blogger om interiør, lovet jeg sist en gjennomgang av hvorfor vi som nå er blitt handy ikke bruker superlim. Sagt med andre ord, det er håp for alle.

I sommer har jeg lest interiørblogger. Prosjekt maling og oppussing i sommerhuset førte til at jeg hang på Google diverse kvelder og leste den ene dama etter den andre som fikset litt her, strammet opp med noen nye detaljer (les håndklær i ny farge der), et malingstrøk og to en ledig kveldsstund i fred og harmoni og alle hjerter gleder seg.

Iført mors pels og grønn flanellpysjamas med grønne frosker entret jeg bensinstasjonen i Pedersgata klokka 06.15 mandag morgen. – Ja, det er lov å le, sa jeg, men jeg trenger altså vann for rørene hjemme er frosset.