<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Harleybloggen</title>
	<atom:link href="http://blogg.aftenbladet.no/harley/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Thu, 15 Nov 2012 10:15:45 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.2</generator>
		<item>
		<title>Bygge Cafe Racer</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/11/15/bygge-cafe-racer/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/11/15/bygge-cafe-racer/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 15 Nov 2012 10:15:45 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2012/11/Forside-ny-Harley-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1695</guid>
		<description><![CDATA[  Det er bare drittvær og Forty-Eighten er gått i opplag. I horisontene ser jeg ingen lysning. Bare et sort tomt mørke fullt av regn og stormvind. Mange ganger tror jeg det er Dommedag som nærmer seg. Jorden og Universets undergang&#8230;! Og det er det kanskje også!!! Men jeg gir ikke opp &#8211; det må finnes en vei ut av dette. Og i første omgang har jeg en plan klar. Jeg skal kjøpe meg en ny Harley. Jeg skal selvfølgelig ikke selge Forty-Eighten - men kjøpe meg en til! Forty-Eighten er ferdig &#8211; og den må ikke tulles mere med. Jeg skal enkelt og greit kjøpe meg en Sportster som jeg skal bygge om til Cafe Racer. Bruke lang tid for å få den akkurat slik som jeg vil&#8230; Ha den som en langsiktig hobby så jeg slipper å plage Forty-Eighten mer. Så den slipper å få på seg deler og stash som den egentlig ikke vil ha! Og det som er det kjekke med hele prosjektet er at nå kan jeg lete etter en Harley igjen..! Lete rundt etter akkurat den sykkelen som vil egne seg til akkurat den ombyggingen jeg skal gjøre. Det blir en kjekke tid &#8211; nesten like kjekt som å bygge! Jeg har god tid og regner med å gjøre et godt kjøp. Jeg har jo sykkel &#8211; så ingenting haster &#8211; men håper å ha kjøpt en innen jul. Kanskje det blir julegaven i år? Kanskje jeg kan pakke den inn og legge den under treet? Men da må jeg tappe ut bensinen først så den ikke renner utover den sjokoladebrune slitte eikeparketten i stua&#8230; Så velter et talglys ned fra glassbordet og plutselig er hele stua &#8211; huset og Harleyen i full fyr! Det hadde ikke vært noe stas &#8211; midt på selveste Julaften! Det er jo ikke sikkert brannbilen hadde kommet heller. Brannfolkene er kanskje opptatt med å knekke julenøtter og ikke hører telefonen som ringer! Noen sitter kanskje rundt bordet og spiser ribbesvor som de knekker med brann-tennene sine. Ingen vil jo høre noen ting&#8230; Nei, det er best å tappe ut bensinene av tanken først! Det er mange bolt-on Cafe-Racer kit å få kjøpt til Sportstere. Men det vil jeg i det lengste førsøke å unngå. Det er mye kjekkere å bygge og skape noe selv. Det vil ta mye lenger tid og være vanskeligere&#8230; Men det er jo litt av hele vitsen med dette prosjektet! Jeg vet ikke om det går &#8211; men da har jeg ihvertfall prøvd. Nedenfor ser dere en del eksempler på hva jeg mener: &#160; &#160; &#160;   &#160; &#160; &#160;]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/11/15/bygge-cafe-racer/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lagård Gravlund</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/10/17/lagard-gravlund/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/10/17/lagard-gravlund/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 17 Oct 2012 11:03:27 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2012/10/Forside-ny-Harley-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1656</guid>
		<description><![CDATA[Forty-Eighten er gått i opplag,  og det er bare å begynne å grue seg til vinteren! Skjønt &#8211; det er jo ikke vinter lenger &#8211; bare høst året rundt. Men det er jo en viss fare for at det blir litt kaldere da&#8230; Det eneste å se fram til nå er Jula &#8211; men det er heller ikke så stort lenger. Litt god mat blir det jo &#8211; og kanskje en liten akevitt på Julaften! Så er det pakkene da. Jeg gleder meg litt til de enda! Men de har blitt mindre &#8211; bløtere og færre med åra. Det var kjekkere før i tia &#8211; da fikk jeg hoppski, rattkjelke og bilbane samme jula. Nå får jeg kanskje et par sokker &#8211; et slips og en deodorant. Og kanskje en dårlig bok fra bokåret 2008! Skjønner egentlig ikke hva folk tenker på. Kan de ikke heller gi meg ny forgasser til Harleyen, eksosanlegg, nytt styre og sånne ting. Da hadde jeg blitt happy. Da kunne jeg sett på Tre nøtter til Askepott og Sølvguttene og gledet meg til julekvelden. Spist marsipan og gløttet bort under juletreet på de store, tunge pakkene som lå der. Noen folk skjønner ikke at den største gleden er å gi&#8230;! Nå har det begynt å bli mørkt om morgenen også. Skikkelig mørkt! Jeg er så uheldig at jeg må gå gjennom Lagård Gravlund hver dag på vei fra bilen og til  jobben. Hvis ikke må jeg gå en stor omvei. Har aldri likt kirkegårder &#8211; føler at alt er så dødt der inne&#8230;! Og det ikke noen gatelys der heller. Bare et klamt, tungt stummende mørke. Noen ganger blafrer noen gule gravlys i vinden og kaster et uhyggelig kaldt skjær over gravene. Da er det ekstra ekkelt å gå gjennom der. Da går jeg stille på tå for å ikke uroe noen&#8230;! Plutselig detter en kråke ned fra en tretopp og sneier ansiktet mitt med et hyl, klasker ned i det våte løvet, og forsvinner under en stor Tujabusk. En annen lander på en gravstein og sitter og skriker som en gal og vipper opp og ned med hele kroppen. Hjertet hopper over 10-15 slag og svetten siler. Jeg går fortere &#8211; men da blir det bare verre. Da føler jeg at det er noen etter meg. Det ligger mange kjente personer her på Lagård Gravlund. Alexander Kielland, Lars Hertervig, Sigval Bergesen, Lars Oftedal, Christian Bjelland og mange andre. Men de kan ikke hjelpe  meg nå! Det begynner å regne og blåse kraftig. I løpet av sekunder er vinden oppi sterk kuling. Jeg sniker meg mellom gravene for å få ly for vinden. Plutselig ser jeg en stor gråsvart bil stå der i det høye gresset. Motor og lys er avslått og jeg ser ingen folk. Klokken er 06.50 og det er stupmørkt! Det er en bil &#8211; meg &#8211; og alle gravene. Og det er skummelt&#8230;! En ugle tuter hult fra det høyeste treet. Jeg begynner å gå litt raskere og hører motoren på bilen starter&#8230; Men ingen frontlys kommer på. Jeg hører det er en stor motor, sikkert en V8. Den kommer sakte sigende etter meg mens jeg haster avgårde i de nye røde og sorte joggeskoene mine som jeg imregnerte for tre dager siden. Bilen kjører ca. 3 meter bak meg hele tiden og jeg kjenner varmen fra motoren brenne i ryggen. Det sitter ingen i bilen nå heller&#8230;! I det fjerne skimter jeg trappene som går fra Gravlunden og opp til hovedgata &#8211; opp til gatelysene! Opp til friheten! Jeg begynner å springe som jeg aldri har gjort før, og hører motoren ruse og bakhjulene spinne. Beina er blytunge og det er så vidt jeg rikker meg! Jeg når akkurat fram til trappene i det jeg kjenner støtfangeren på bilen treffer baksiden av leggene mine. Men jeg har tak i rekkverket og faller ikke. Jeg er snart i sikkerhet &#8211; og snur meg sakte. Kan  ikke tro mine egne øyne&#8230; Bilen er vekk &#8211; i løpet av sekunder. Jeg svelger er stor lodden klump i halsen. Merkelig &#8211; jeg er sikker på at den var her&#8230;! Jeg går sakte og tankefull ned til jobben. Tror jeg må finne meg en annen vei å gå. Er ikke sikker på at dette er den beste måten å starte dagen på&#8230;! Ja, Harleyen er gått i opplag &#8211; men jeg må vel finne på noen småting å gjøre med den i vinter også. Den er egentlig ferdig (men er den egentlig det)? Nei, en Harley blir aldri ferdig. Det er eieren som blir ferdig! Det er alltid noe å finne på. Men hva det blir &#8211; vet jeg ikke enda. Og det er litt spennende det også&#8230;!]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/10/17/lagard-gravlund/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Harleyer og bilvelt</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/08/15/harleyer-og-bilvelt/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/08/15/harleyer-og-bilvelt/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 15 Aug 2012 07:41:04 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2012/08/Forside-ny-Harley-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1637</guid>
		<description><![CDATA[&#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; Det har vært et forferdeligt drittvær i sommer. Det regner til og med fra blå himmel. Det blåser også &#8211; fra alle kanter. Skjønner ikke hvor den vinden kommer fra - ser jo ingenting&#8230; Har ikke fått kjørt så mye. Liker ikke så godt å kjøre rundt i regnvær og kuling. Må vaske sykkelen så mye da. Kjenner at jeg er langt fra klar til å sette inn Harleyen. Mye innestengt kjøreglede i kroppen enda. Men om 2-3 måneder er det over for denne gangen. Da går den i opplag &#8211; atter en gang! Og det som er helt forferdeligt er at jeg ikke skal gjøre noe med Forty-Eighten i vinter. Den er helt ferdig. Jeg har fått den slik jeg ville &#8211; slik jeg drømte om&#8230; Det er helt krise! Nå vil jeg for all del ikke ødelegge den med noe dill-dall. Bare for å ha noe å gjøre. Nå må den være sånn! Men det blir hardt å bare sitte å glo på den i hele vinter. Drikke Nespresso og tygge porsjons-snus! Jeg må ha noe å gjøre &#8211; noe Harley-greier! Men hva? Sist vinter kjøpte jeg noen små plastikk-modeller av forskjellige Harleyer på E-Bay som jeg skulle lime sammen. Men det ble utroligt kjedeligt etter hvert! Tenkte hele tiden på at jeg heller kunne mekket på Forty-Eighten. Satt liksom og kastet bort tiden følte jeg. Men jeg bygde 1 stk. &#8211; og den ble egentlig ganske fin den. Det var en rød Fatboy! Men den var veldig liten og den var i plastikk&#8230; Så det er bedre med en skikkelig Harley da. En det går an å kjøre med. Cruise utover strendene en sen sommerkveld. Se solen gå ned i havet som en tent Harley-lykt. Tenke på DE som greide å lage en slik sykkel for over hundre år siden. Kjenne vibrasjonene &#8211; lyden og og den gode følelsen. Vite at de lagde den for DEG&#8230;! For at du skulle ha det kjekt. For at du skulle få eie noe spesielt. Det fins mange fine sykler. Både japanske, tyske, engelske og italienske. Men det blir liksom ikke de samme. Jeg har eid noen forskjellige. Men jeg blei aldri «hekta» slik jeg gjør på Harley! Det er rart &#8211; og vanskelig å forklare&#8230; For utrolig mange år siden &#8211; da jeg var en veldig ung gutt, bodde vi i ei gate hvor det bodde en veldig spesiell mann. Kåre Anni &#8211; husker jeg navnet var. Han samlet på gamle ting. Og hele huset og hele gården var full av skrap. Han hadde veldig mange motorsykler! De stod på kjøkkenet, i stua, på soverommet og over alt. De voksne i gata likte ikke det de så. Han skjemte ut hele nabolaget mente de. Mine foreldre også. Men han brydde seg ikke om slikt &#8211; han gjorde som han ville. Det kjæreste han eide var en gammel Harley. Jeg tror det var en 1948 mod. Den var lyseblå og hvit og veldig fin. Vi ungene fikk sitte på når det passet seg sånn. Det ristet og bråkte noe forferdeligt &#8211; men det var bare kjekt. Vi syns det var kjekt å være hos Kåre Anni. Det var alltid noe spennende som skjedde. Ofte fikk vi en motorsykkel eller moped av han som vi brukte å kjøre i skogen med. Han likte best å være sammen med unger, men det var aldri noe «tull». Han var en veldig snill og ensom  mann. En kamerat og jeg trengte penger. Vi skulle kjøpe luftgevær! Så vi gikk fra hus til hus og ringte på å spurte om de hadde en liten jobb til oss. Vi var vel en 12-13 år gamle. Plutselig lukker en gammel dame opp døra. Jo &#8211; hun har diverse malingsjobber hun gjerne ville fått gjort. Det var litt inne og litt ute så det var en grei jobb. Vi holdt på sikkert 3-4 dager før vi er ferdige, og venter spent på betalingen&#8230; Hvor mye får vi tro? Hun spør forsiktigt om vi ikke heller vil ha en bil &#8211; istedenfor penger. Vi blir litt satt ut &#8211; men nikker ivrig med de snauklipte hodene våre. Vi følger sakte etter henne opp mot garasjen og hun åpner døra. Og der står den! En helt strøken grønn 1936 mod. Nash med soltak, stigbrett og store skjermer. Vi står helt stille og bare glor &#8211; den er vakker! Vi setter oss inn &#8211; og bilen er akkurat som ny med 21.000 km på telleren. Har ikke så mye greie på biler &#8211; men skjønner fort at dette er et kupp. -Ja dere får ta den med dere, sier den gamle dama &#8211; jeg trenger den ikke. Men vi har ikke kjørt bil før &#8211; og den har ingen skilter&#8230; Hva gjør vi da? Vi sitter i forsetet og prøver å finne på noe lurt. Yes &#8211; Kåre Anni! &#8211; vi spør han. Vi løper opp til det fallerferdige huset hans og dunker hardt på døra. Han kommer ut i noen lange hvite skitne underbukser. Han har akkurat sovet middag. Vi setter han fort inn i saken &#8211; og han blir kjempeivrig og blir med oss ned. Da Kåre Anni ser bilen himler han med øynene og setter seg inni. Han vrir om nøkkelen og den starter på første forsøk. -Sett dere inn gutter, vi kjører sier han bare. Og vi &#8211; ut i gata uten skilter og i retning skogen hvor vi kjører med motorsyklene våre. Der er det mange fine skogsveier vi kan kjøre på. Det går bra og snart er vi i sikkerhet langt inne i skogen. Langt fra lærere og foreldre som kan ødelegge for oss! Her er vi frie til å leke og gjøre hva vi vil&#8230;! -Nå må dere lære å kjøre gutter, sier Kåre Anni. Ellers er det ikke noe vits med bil! Vi får et halvtimes kurs &#8211; og det er ganske lett finner vi ut. Bilen går som ei kule og det er [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/08/15/harleyer-og-bilvelt/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Dugnad</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/05/30/dugnad/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/05/30/dugnad/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 30 May 2012 11:03:15 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2012/05/Forside-ny-Harley1-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1593</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Jeg leter febrilsk på mobilen etter hvilket nettsted som har best vær å melde. Det regner hver dag, og det er en uendelighet siden sist jeg kjørte Harley. Jeg har begynt å merke hvor viktig en Harleytur er for meg. Jeg får ikke hjerteinnfarkt hvis det kommer en byge når jeg er ute å kjører, men jeg gidder liksom ikke ta ut Harleyen i høljregn heller. Storm.no har mye fint vær, og de melder ofte10-12 dager framover. Det hender de slår til&#8230; Nå ser jeg de  melder strålende sol lørdag om 9 dager. Yes, da er det bare å finne fram kartet for å se om turen går til Ølberg eller Høle eller langtur nedover mot Egersund. Men da pleier jeg å overnatte på Ogna Camping. Der har de hytter med elektrisitet og pølse med lompe i innskjekkingen. Det pleier  å være mange tyskere i bobiler der også. De kjøper ingenting &#8211; de bare står og griller bratwurst på gassgrillene sine og drikker tyskt øl. Så skriker de og brøler litt noen timer før det går og legger seg i de trange bobilsengene sine som er laget av plast! Jeg ligger i ei hytte med ekte furuseng fra en lokal snekker i nærheten. Den er god å ligge i, og det er en liten nattbordslampe der også med brodert skjerm. Jeg har ofte med meg et Harley-blad å lese i. Jeg pleier å ta meg en strandtur om kvelden når tyskerne har slokna og det er litt ro i området. Ser på sola som daler som en gul-orange ildkule ned i havet. Og milliarder av diamanter og rubiner blinker over havoverflaten helt inn til stranda der jeg står og måper over dette enorme kunstverket! Prøver å fange noen diamanter &#8211; men de bare glir vekk over handa mi. Da tenker jeg alltid&#8230; Dette er nesten et like stort mirakel som da Harleyen ble oppfunnet! Pionerene som lagde sykkelen må ha opplevd noe av det samme som jeg gjør nå! Da springer jeg alltid opp til Harleyen og kikker og tar på den. Setter meg oppå og starter opp! Da finner jeg alltid ut at det er et like stort under begge deler&#8230; En tysker står og svaier og tisser på et par brente pølser på gassgrillen sin utenfor bobilen. Han kikker stygt bort på meg. Jeg kikker mye styggere tilbake. Han forsvinner inn i bilen og legger seg under en kort, lyseblå og hvit dyne for å lage stinkende bratwurst-gasser resten av natta. Kona merker ingenting &#8211; hun er i koma og er i ferd med å omkomme av de farlige gassene. Hun er ung og fortjener ikke dette&#8230; Jeg gleder meg &#8211; bare fem dager igjen til lørdag og Harley-kjøring. Kjøreutstyret ligger lina utover stuegulvet. Alt som lukter av skinn er møysommelig smurt inn med Elefantfett fra Helgø Møbler &#8211; gode saker! Jeg går ut i postkassa for å hente dagens regninger - og der tyter det ut en misstenkelig hvit lapp! Jeg kjenner den igjen &#8211; jeg føler det på meg. Hjemmeprintet! Jeg grøsser. DUGNAD &#8211; lørdag kl. 10-16! Vårens Vakreste Eventyr &#8211; står det! Hjelp! &#8211; den eneste solskinnsdagen på denne siden av Jul - og så skal det være dugnad. Det er jo totalt krise. Hva skal jeg finne på i år? Tidligere år har jeg mye simulert syk og stått og hostet og svaiet uti gata en halvtime &#8211; helt til naboene har bedt meg gå inn og  legge meg. Da tar de og soper og gjør det fint rundt huset mitt, og noen ganger nede i garasjen. Men jeg tror ikke de går på den i år igjen&#8230; Og dessuten &#8211; jeg skal jo ut å kjøre Harley. Jeg skal jo på  tur &#8211; langtur nedover Jæren, helt til Egersund! Jeg kan jo selvfølgelig stå opp grytidlig å dra avgårde. Men jeg vekker jo uansett opp hele nabolaget med de noenlunde ulovlige pottene mine. Da tenker alle. Der drar han den late feigingen! Jeg vil jo ikke ha det ryktet på meg. Jeg er jo en av de stødige pilarene her i Sameiet. Har jo innordnet meg systemet her &#8211; og trives med det. Selvom jeg har et par unntak&#8230;! Men hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg må jo ut å kjøre, ellers dauer jeg her inne i den funkisbygde modulbaserte stua mi. Tiden tikker ubønnhørlig mot lørdag, og jeg har ikke funnet på noe enda. Sømfarer nettet &#8211; men der er bare det vanlige med å spille syk og legge seg under dyna. Jeg leser med skrekkblandet fryd at et Sameie i Oslo brukte universalnøkler til å ta seg inn til folk for å jage de ut på dugnaden. De sømfarte kjeller, loft og soverom. De drog alle de fant ut på gata. Flere alvorlig syke holdt på å omkomme i løpet av dugnaden&#8230; Det er fredagskveld og jeg er totalt desperat. Jeg har ingen plan. Kanskje den  kommer i løpet av  natta? Og det gjør den. Men den er kanskje ikke så god &#8211; vi får se&#8230; Jeg slår opp øynene og solstrålene står som lysende ninja-sverd inn i det kalde firkanta soverommet som er i ferd med å varmes opp. Jeg strekker meg akkurat slik jeg lærte av den sorte store skogkatten jeg hadde da jeg var 6-7 år gammel &#8211; og som ble overkjørt av en gammel Opel Kaptein rett utenfor huset vårt mens jeg stod å så på! Fæle greier! Jeg syns enda Opel er noen syke drittbiler. Jeg tar på meg noen gamle klær, og en spade i den ene hånda og en sopekoste i den andre, og vandrer ut i gata. Det er tidlig &#8211; og det er ingen der. Bare meg &#8211; sola, og forskjellige småfugler som kvitrer forsiktig i utakt&#8230; Ei humle kommer i god fart mot meg rundt et hjørne. Jeg dukker,  og den krasjer inn i husveggen og er død før den treffer jorden. Den etterlater seg en halv vinge og litt gult blod på veggen. De skulle jo aldri [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/05/30/dugnad/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Underlige ting skjer</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/01/05/underlige-ting-skjer/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/01/05/underlige-ting-skjer/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 05 Jan 2012 09:45:14 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2012/01/Forstebilde-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1560</guid>
		<description><![CDATA[&#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; Jeg nevnte vel i forrige Blogg at vi har fått leid et verkstedlokale i et gammelt fjøs på landet. Ikke nok med det &#8211; vi har fått besøk av en veldig kjekk ung dame også. Maren heter hun og er 27 år. Hun ble reddet fra den sikre container-døden av en av oss. Hun ble dumpet &#8211; spottet og hånet fordi hun manglet en hånd! Hun hadde ingen verdi &#8211; skulle bare fjernes en gang for alle. Knuses i en søppelkvern og forsvinne fra jordens overflate. Bli glemt for alltid&#8230;   Hun er veldig grei &#8211; men sier ikke så mye. Sitter bare der med de store fine brune øynene sine og ser forundret på når vi jobber med Harleyene våre. Hun verken spiser eller drikker &#8211; men her en dag vi kom inn i verkstedet hadde hun beveget seg en halv meter mot venstre i sofaen! Den håndløse armen hadde flyttet seg over på det høyre kneet - og det manglet tre stk. Twist fra den sorte skålen! Hun hadde litt sjokolade og kokos rundt munnen &#8211; men vi gjorde som ingen ting. Men det var veldig spennende det som hendte. Hun har kun på seg de klærne hun hadde da vi fant henne i containeren. Det er ikke så mye &#8211; men det ser ikke ut som hun fryser. Hun har det  fint hos oss &#8211; og vi passer godt på henne! Vi har begynt  å mekke for fullt nå. Jeg har skiftet lykt &#8211; og det blei over alle forventning. Skiftet håndtak og satt på spoiler. Har også satt på kortere støtdempere og nytt baklys. Sidemontert skilt og nye blinklys bak. Alt på sykkelen er jo nesten svart &#8211; og det skal det fortsatt være. Men jeg har satt på noen små fornikla detaljer for å bryte opp litt. Noen vil si dette blir feil. Men det tror ikke jeg&#8230; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; Trodde nesten jeg var ferdig da jeg holdt på med sykkelen i fjor vinter. Men det var jeg visst ikke. Men nå er den snart ferdig &#8211; nå skal jeg ikke gjøre mer! Nå blir den akkurat slik den skal være. Tror jeg! Det er rart med Harley. Når du kjøper deg en ny Harley-Davidson syns du den er verdens fineste motorsykkel. Det vakreste du kan tenke deg. Men det går ikke mange månedene før du begynner å rote i kataloger og på nettet. Du snoker etter nye deler &#8211; drømmer og legger planer&#8230; Du er i gang igjen! Det er viktig å ha en sammenhengende plan for sykkelen. Få den strøken og unik og enda finere enn da du kjøpte den. Da vil den bli «din» og du vil bli enda mer glad i den. Og sånn vil det fortsette og fortsette! Helt til du kjøper deg en ny Harley og begynner helt på nytt igjen&#8230; Er det ikke flott? Noen kaller det galskap. Jeg kaller det verdens kjekkeste hobby! Men en ting er sikkert: Jeg selger aldri &#8211; aldri Forty-Eighten. Tror jeg! Men en ting er litt rart. Folk med andre sykkelmerker gjør aldri slike ting. Hva kan det komme av? Er det vi eller de som er rare? Eller begge? Eller ingen av oss? &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; Jeg har kun hatt en hobby utenom Harley-Davidson i voksen alder &#8211; og det var utstopping av døde fugler. Det var faktisk en ganske spennende hobby! Først skøyt jeg fuglene med et kraftig luftgevær - deretter stoppet jeg de ut når de hadde blitt kalde. Men det var kjempevanskelig å få de helt ekte og naturtro. Jeg sleit i ukesvis for å få det til! Flesteparten lignet på fjækledde stive pinner som var med i en skrekkfilm. Jeg prøvde meg også på en røyskatt. Syns den ble ganske bra faktisk! En kamerat mente den lignet på en Fransk Blodhund som var født for tidlig. Men jeg tror han var litt misunnelig for jeg hadde hatt slik framgang de siste ukene. Etter en stund begynte det å lukte ganske ille! Det stinket i hele huset og småfluene svermet rundt i ring. Flere naboer begynte å klage på luktproblemer. Jeg mente det måtte ligge en død katt ute en plass. Etter 12-13 fugler gav jeg opp! Orket ikke mer fjærkledde stinkende fugler som hang rundt i huset. Prøvde å gi bort til venner og kjente men ingen ville ha. Naboene truet med Politi og Heimevernet! Jeg solgte luftgeværet og instruksjonsheftet til en som var ivrig etter å prøve seg. Han hadde drømt om dette lenge påstod han. Skulle stoppe ut fugler for salg! Han sparte til bil. Ja &#8211; ja &#8211; tenkte jeg. Det blir ikke rare bilen &#8211; og du må spare lenge &#8211; veldig lenge! Så kjøpte jeg meg min første Harley! Og det var ganske mye kjekkere&#8230; &#160; &#160; &#160;]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2012/01/05/underlige-ting-skjer/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Stakkars okser</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/12/13/stakkars-okser/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/12/13/stakkars-okser/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 13 Dec 2011 11:15:18 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2011/12/Forsteblogg21-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1509</guid>
		<description><![CDATA[                  Sola henger lav og rolig over Ølberg Havn. Millioner av diamanter blinker i den knallblå sjøen. Måkene skriker seg hese på litt fiskeslo som ligger og dupper langs moloen. Ungene ligger stive på kaikanten og stirrer etter krabber. De har blåskjell som agn på de hvite tau-snørene sine. Jeg parkerer Harleyen og går de 23 skrittene opp til kiosken. Jeg vil ha det samme i dag også. Softis med sjokoladestrø og kaffe! Jenta er rask og plutselig sitter jeg ved et ledig bord og lar blikket sveipe rundt. Det er fullt av folk og det høres ut som jeg sitter midt i en kaklende hønsegård. Det stod to sorte Harleyer parkert da jeg kom og jeg registrerer raskt hvem eierne er. De sitter ved et bord litt i utkanten av  området og spiser softis med sjokoladestrø og drikker kaffe. De er mørkkledde og litt skumle. Jeg er også litt skummel!     &#160;                   Plutselig begynner folk å reise seg. De skal kanskje hjem i dag også. Mange greier nesten ikke å gå! En dobbel hamburger med dobbel pommes frites og ekstra Thousand Island &#8211; Cola Light og softis med krokanstrø og to kaffe gjør sitt. De vagger som en gjeng med ender inn i de nye Toyota Avensisene sine. Sølvgrå &#8211; stasjonsvogn &#8211; 195 dekk &#8211; rails. Solskjerm i bakvinduene. De skrur på GPSen og siger sakte oppover den grå delvis asfalterte veien. På vei hjemover mot sofaen og søndags VG! Flesteparten er innom kantsteinene på vei oppover. Hakker opp aluminiumsfelgene &#8211; men de merker det ikke! De er mette og fornøyde &#8211; alt er slik det skal være. Kona sitter og halvsover i passasjersetet. Ungene sloss i baksetet! Søndagen er i boks &#8211; søndagen er redda!   Nå er vi tre stykker igjen på området. Vi skuler på hverandre og hilser. Jeg reiser meg og går bort for å prate litt. Alt er selvfølgelig i orden og jeg setter meg ned. Etter en stund går vi bort for å se på syklene våre. De står og skinner i de siste solstrålene ved kaia - og kaster lange fine fargeskygger langs den støvete bakken. Syklene er totalt forskjellige &#8211; men også like &#8211; og uendelig vakre! Vi sier ingenting. Vet bare at vi er priviligerte. At vi har valgt dette &#8211; at vi har skjønt det! At vi ser at dette er en av de største «bitene» i puslespillet som gjør livet verdt å leve!       En måned etterpå har vi skaffet oss «mekkelokale» på bondelandet. Mine «nye venner» har en del utstyr og deler stående på et lager i nærheten. De mener det ikke er så veldig mye. Jeg blir med en dag utover for å se på herligheten. Jeg rygger bakover i et tungt lammende sjokk. Det er enormt! De har alt. Flere rammer, motorer, åtte saler, fem eksosanlegg, skjermer, belter, tanker, fullt av reservedeler, løftebukk, masse verktøy. Åtte hjelmer, bokser med spraylakk og full skinnsalong med eikebord. Motordeksler, pakninger, kjeder, bolter, olje og uendelig mye mer. De har hatt et stort lokale før. Nå har vi et lite lokale. Dette blir en utfordring! De må ha med alt sier de&#8230; Vi drar til IKEA og kjøper inn et tonn med tomme hyller. Pluss tre pølser og en softis hver. Billig på IKEA! På bensinstasjonene koster ei pølse ei halv årslønn. Der er de seige og smakløse. Tror ikke de har softis der heller. Men kjøttdeig til 97 kroner &#8211; det har de! Hyllene tar litt plass &#8211; men ikke så mye. Ikke så mye mer enn det som skal inni! Lokalet er ganske greit! Det er en gammel låve &#8211; så det er luftig og sjarmerende. Tror det har vært okser her før oss. Men de er ikke her lenger! De ligger nok i frysedisken nede hos OBS på Mariero. Med datomerking. Helt stive og kalde! Ligger i iståka og tenker på dengang de var kalver og spratt og lekte utenfor fjøset. &#160; &#160; &#160; &#160;     Vi henter fire flyttelass og stabler inn i hyllene. Det tar tre uker! Det skal jo sorteres også! Utrolig nok får vi plass til alt. Litt trangt er det jo. Verktøyet henger på alle ledige veggplasser. Mangler ingenting! Og en viss oversikt har vi også. Det er nesten blitt litt koselig her. Men ordet hjemmekoselig blir å dra det litt for langt. Vi er ikke her for å sitte og kose oss. (Selvom det går mye Twist og kaffe i perioder). Vi er her for å bygge og mekke på Harleyer!]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/12/13/stakkars-okser/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Den store tabben</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/17/den-store-tabben/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/17/den-store-tabben/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 17 Oct 2011 10:39:48 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2011/10/Boy-forste1-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1482</guid>
		<description><![CDATA[Det er utrolig kjekt å kjøre Harley! Det er som en deilig rus. Helt ufarlig også hvis en ser bort fra alt det andre som kan skje. Men en gang holdt det på å gå skikkelig galt. Men på en helt annen måte. Jeg skal kjøpe brukt Harley og vet ikke helt hva som er den beste måten å skaffe seg en på! Jeg er i en farlig Kjøpe-Harley-Rus! Dette er for mange år siden og i den tia det var problematisk å skaffe seg en skikkelig Harley til en edruelig pris. Prisene på brukte lå nok 30-35% over prisene i dag! Internett var heller ikke så utbredt. Så jeg kikker i blader og aviser etter en fint brukt Harley. Plutselig kommer jeg over en annonse fra Trondheim en plass. Fyren importerer sykler fra USA med garanti og det hele. Jeg ringer og han virker veldig grei han. Gir meg telefonr. til referanser og bankforbindelser etc. Alt virker ok &#8211; og jeg nærmer meg en avgjørelse. Jeg skal ha en gul Fatboy med fornikla disc-felger i strøken stand. Jeg skal betale 90.000 kr på forskudd og 90.000 kr når den ankommer Trondheim! Jeg likte egentlig ikke dette &#8211; men jeg var smådesperat etter en sykkel og hadde snakket med flere referanser. Alt virket veldig greit! Og det var billig. Jeg slår til og sender pengene til Trondheim. Jeg har ingen god følelse egentlig! Har aldri gjort noe slikt før. Ukene går og jeg hører ingenting. Ingen tar telefonen når jeg ringer heller. Endelig etter 5-6 uker kommer jeg i kontakt med fyren. Han kommer med fullt av unnskyldninger med at containeren fra USA er forsinket - men han venter den hver dag som helst. Han skal ringe når den kommer. Ukene går &#8211; jeg hører ingenting! Men plutselig en dag ringer telefonen! -Harleyen er kommet &#8211; den står her ved huset mitt &#8211; sier han. En stor stein detter ut av magen min og lander på det ene beinet så det smeller langt oppi nakken. -Sender du den til Stavanger da &#8211; spør jeg. -Ja &#8211; så fort de resterende 90.000 kr er på kontoen min! -Ok &#8211; sier jeg. Det skal jeg ordne. Jeg er opprømt og litt glad &#8211; men ikke helt glad! -Jeg sender Harleyen til Sandnes med båt i løpet av uka - sier han og legger på. Etter ca 10-12 dager ringer de fra Havnekontoret i Sandnes og sier Harleyen er kommet. Jeg får med meg noen kamerater og freser ut til Sandnes med den gamle sorte BMWen! Vi kommer akkurat i det de heiser sykkelen i en krane fra båten og inn på land. Den ser så fin ut der den henger i stroppene med sola glinsende i den gule lakken. Krommen sender ut milliarder av små sølvblink som svir i øynene våre der vi står andektig på kaia. Det er fred i hele havneområdet og alle kråkene kikker forundret på det som skjer. Jeg får klump i halsen og må låne lommetørklet til den ene kameraten. Vi er midt inne i en stor høytidsstund! &#160; Vi får sykkelen løs fra stroppene og jeg setter meg forsiktig oppå det sorte Fatboy-setet. Det kjennes trygt og godt. Men plutselig begynner jeg og gli og setet deiser i bakken! Jeg skjønner ingen ting. Det er fanken tute meg ikke skrudd fast. Jeg begynner å studere sykkelen nærmere og ser mye av krommen er vekk og det er  mye rust overalt. Jeg blir stiv og pusten forsvinner i flere  minutter. Ansiktet blir blått og jeg holder på å omkomme på den sorte &#8211; klisne &#8211; harde asfalten! Kameratene og havnearbeiderne står rundt og kikker i bakken. Jeg føler meg som en idiot! Jeg griper mobilen og ringer fyren i Trondheim. Ingen tar telefonen. Jeg er desperat og har aldri følt meg dårligere i edru tilstand. Etter noen dager får jeg fatt i ham! -Den var helt fin da jeg sendte den fra Trondheim &#8211; sier han. Jeg fryser på ryggen og skjønner det er en Superkjeltring jeg har kjøpt Harleyen av. -Jeg returnerer sykkelen og skal ha alle pengene tilbake &#8211; hikster jeg! -Det går ikke &#8211; jeg har ingen penger &#8211; sier han. Men etter en stund blir vi enige om at jeg returnerer sykkelen og får pengene tilbake. Det går mange uker &#8211; ingen penger inn på konto. Jeg ringer og ringer &#8211; ingen tar telefonen. Ingen sykkel &#8211; ingen penger! Men plutselig en dag kommer det inn 90.000 kr på kontoen! Resten kommer om kort tid sier han. Det går sikkert 7-8 uker og ingenting skjer. Han tar heller ikke telefonen. Endelig får jeg fatt i han igjen! -Har du pengene mine &#8211; stønner jeg. -Jeg ligger på sykehuset med hjerneblødning! Firmaet er konkurs. Jeg har ingen penger &#8211; sier han. Hjertet mitt hopper fra side til side! Opp og ned! Det er rett før det kommer ut av halsen. Man kan begynne å grine av mindre. -Jeg må ha de pengene &#8211; jeg er også konkurs &#8211; sier jeg. Han legger på. Jeg er fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. For meg er 90.000 kr mye penger! Akkurat da har jeg ikke mye høy i hatten nei! Men tro det eller ei &#8211; etter 2-3 uker kommer resten av pengene inn på konto. Jeg er utrolig lettet og svever på små pengeskyer i mange uker etterpå. Det er vel unødvendig å nevne at jeg fikk meg en skikkelig lærepenge! Det gikk godt til slutt &#8211; men det var bare flaks! Etter dette betaler jeg ikke for en lakrisbåt engang før jeg har den trygt i handa og har studert den nøye.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/17/den-store-tabben/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Drømmen</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/11/drommen/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/11/drommen/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 11 Oct 2011 08:50:50 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2011/10/Iron-Forside-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1429</guid>
		<description><![CDATA[Det finns mange forskjellige grunner til å kjøpe seg en Harley! Jeg kjøpte Harley fordi det plutselig datt noe ned i hodet på meg. Jeg hadde ikke tenkt tanken på å kjøpe Harley engang. Det bare skjedde &#8211; det bare ble sånn! Men ubevisst hadde det nok ligget noe langt der inne. Et savn etter noe mer &#8211; etter en spesiell motorsykkel. Det kunne kanskje blitt en annen kul sykkel. Men nå ble det altså en Harley &#8211; og det var et riktig valg. Jeg skjønner jo nå at det finnes ikke noen kulere sykkel. Det er en sykkel som forandrer livet ditt! Gir en annen dimensjon på det å kjøre og eie en motorsykkel. Harley-Davidson er mer enn bare en hobby. Det er du som bestemmer hva det skal bli! Dra på småturer rundt i distriktet. Lange turer verden rundt! Være med i klubber &#8211; mekke &#8211; bygge! &#160; &#160;                     Du velger selv hvor mye tid Harleyen din skal ta. Du justerer det etter livssituasjonen og interessen din. Bare det å kjøre en Harley gir jo et kjempekick! Særlig hvis det er litt lyd og power i sykkelen. Det må være vanvittigt kjekt å bygge sin egen sykkel. Tegne/designe alt selv &#8211; og bygge den fra grunnen av. Det er noen på denne jorda som gjør sånne ting. De er født med en gave og har min dypeste respekt! Skaper kunstverk som ser helt utenomjordiske ut. Jeg blir aldri en av dem &#8211; men drømmene kan ingen ta fra meg. I mellomtiden skrur jeg av deler på Forty-Eighten og setter på nye. Kjekt det også! Buddhistene tror jo at vi lever mange liv her på jorda. Det er jo en god og besnærende tanke! Jeg er blitt fortalt at i mitt forrige liv var jeg en kanin. Og i mitt neste liv blir jeg en tårnsvale. Men deretter er alt åpent! Tårnsvalene lever vel ikke så lenge? Da skal jeg bli en verdensberømt Harley-bygger. Bygge vanvittige sykler verden aldri har sett! Jeg må bare ha troen på dette. Se rett framover &#8211; holde fokus &#8211; ikke gi slipp! Så jeg ikke ender opp som en røyskatt etter tårnsvale-livet! Det som er det fine med Custombygging er jo at alt er lov. Ingen ting er for sprøtt eller stygt! Nesten ihvertfall. Det avspeiler eieren/byggerens syn på design og livet generelt. Hans drømmer og forventninger om at dette skal han få til. Det er jo selvfølgelig økonomi med i bildet også. Men det går an å bygge tøft og spesielt innen stramme økonomiske rammer også. Jeg har lyst til å bygge en skikkelig Bobber. Med en god gammel Panhead-motor. Disse er jo litt ustabile når det gjelder driftsikkerhet. Men det kommer jo veldig mye an på hvordan du gjør det. Hva du gjør med motoren &#8211; hvordan du vedlikeholder den. Trenger jo ikke dra til Nordkapp med den heller. Er jo klar over at en Bobber ikke faller i alles smak. Men det er jo det som er så fint. Tenk hvis alle skulle likt de samme syklene.  Hadde ikke det blitt veldig kjedelig? Ikke mye å se på da &#8211; nei. Tenk hvis alle hadde likt samme dama? Det hadde blitt veldig problematisk og mye slåssing. Når du endelig fikk tak i «drømmedama» ville du hatt store gjenger etter deg overalt. De ville gjort tilværelsen utrygg for deg - og gjort at dere var mye hjemme foran TVen. Ikke så mye i senga! Om nettene vill gjengene stormet huset &#8211; knuse vinduene. Stjålet whiskeyen og sigarene dine. Prøvd seg på dama di. Dama ville jo blitt veldig smigret over dette. Hun ville dratt sin vei &#8211; mens du ligger tilbake som en bylt på gulvet med brukne illusjoner og et tomt barskap og en halv sigar i askebegeret uten fyr på. Samlingen med Zippoligtherne er også borte. Nei &#8211; jeg tror det er best sånn vi har det. Selvom damene har en tendens til å forsvinne &#8211; anyway!  Noe jeg tror er veldig viktig før man begynner å bygge en sykkel er å få definert en del ting for seg selv. Finne ut hvordan sykkelen skal være og Hvorfor den skal være sånn. Jeg har sittet dager &#8211; sikkert uker på Nettet og sett på sykler. Prøvd å finne ut hvorfor jeg liker akkurat den sykkelen og ikke den. Det finnes jo ikke noe tilsynelatende mønster &#8211; fordi syklene jeg liker kan være helt forskjellige. Men løsningen finnes et sted &#8211; langt inne i meg selv. Det må jeg finne ut av før jeg evnt. begynner å bygge en. Jeg har jo som sagt penset meg inn på et Bobber-bygg. Men det finnes jo tusenvis av forskjellige Bobbere! Men &#8211; hvilken har det føffeste stuket &#8211; og Hvorfor? Men da må jeg jo selge Forty-Eighten! Har jo ikke plass til begge på Harley-rommet? Men jeg kan jo ikke selge den? Hva vil den da si? Sykkelen vil jo bli knust av sorg. Den vil jo hjemsøke meg i drømmer og våken tilstand! Gjøre resten av livet  til et mareritt som blir vanskelig å overleve. Hva er da meningen &#8211; hva er da vitsen! Men hei &#8211; en spennende tanke borrer seg inn i hodet og gjør det vanskelig å puste på en normal måte. Jeg har jo en Bobber! Forty-Eighten er jo en bobber. Jeg har aldri sett verden klarere og vakrere enn akkurat nå. En åpenbaring er i ferd med å skje. Dette kan jeg gjøre! Jeg senker sykkelen kraftig og setter på en sort springergaffel og diverse andre deler &#8211; så er jeg langt på vei. Forty-Eighten har jo ballongdekk! Jeg er jo nesten i mål. Jeg føler jeg må ha luft og hiver meg baklengst ut gangdøra og ned på skiferhellene. Det smeller i ryggen &#8211; men det gjør ikke vondt! Ingenting gjør vondt lenger. Det regner mye &#8211; men det er ikke vann. Det regner hvit kremet Bobber-olje fra himmelen. De åpne øynene fylles med olje [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/11/drommen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Bare syv måneder til våren</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/04/bare-syv-maneder-til-varen/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/04/bare-syv-maneder-til-varen/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 04 Oct 2011 06:44:32 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2011/10/Forside_Sportster-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1397</guid>
		<description><![CDATA[Det er nesten grusomt å fortelle det! Men jeg har nesten satt inn Harleyen for vinteren. Jeg er så møkk lei dette været vi har hatt i flere måneder nå &#8211; at jeg føler jeg ikke har noe valg. Jeg vasket Harleyen skikkeligt her en dag det var en merkelig gul glødende kule på himmele som varmet bittelitt. Det var oppholdsvær. Kunne nesten ikke tro det. Det var tørt på bakken også. Jeg tok hele sykkelen. Over &#8211; under + eikene + inni eksospottene. Det er en viktig plass som mange slurver med! Holdt på i mange timer. Herlig følelse etterpå. Men kommer det noen fine tørre høstdager tar jeg meg en kjøretur. Jeg er ikke blitt helt rar heller. Men plutselig begynner det jo å regne igjen! Har jo opplevd i løpet av sommeren at det regner fra blå himmel også! Merkelig fenomen &#8211; men slik har det blitt. Alt er nok på vei mot den sikre undergang. Vi regner vekk &#8211; forsvinner ut i havet. Der vi engang kom fra! Dette syke været har tatt meg inn i en annen modus. Nå lengter jeg faktisk etter å ta sykkelen inn. Realisere alle de prosjektene jeg har planlagt. Alle delene er i hus &#8211; så det er snakk om dager og timer nå! Det er veldig kjekt å skifte deler og holde på med Harleyen. Se om det blir slik jeg tenkte det. Coole ned &#8211; ikke stresse! Fin musikk på radioen og mye kaffe. Litt snus og røyk også kanskje? (For oss som ligger under for slike laster!) Nyte øyeblikket når delene er på plass. Det er ting som gjør vinteren meningsfull! Jeg har hatt Forty-Eighten 1 sesong nå. Angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte den sykkelen. Men den har litt liten tank. Jeg har kanskje nevnt det før! Det problemet har jeg løst med å ha 2 liter bensin i en kjekk brenstoff-flaske i venstre sideveske. Det gir meg 4 mil ekstra hvis jeg trenger det. Jeg kjører på tripp-telleren og har full kontroll hele tiden. Men tanken kunne godt vært litt større for det! Det blir endel besøk på bensinstasjonene rundt i distriktet. Kjenner de fleste som jobber der personlig! Har vært hjemme på middag hos flere. Så hvis jeg kjøper meg en pølsemeny hver gang jeg fyller - siger kiloene ganske fort på! Da må jeg skifte til større sykkel etter et par år. Og da får jeg større tank og slipper å spise så mye pølser. Da blir jeg tynn! Så kan jeg kjøpe Forty-Eight igjen. Sånn kan jeg jo faktisk holde på i det uendelige - hvis jeg har morro av det! Jeg hadde 1 perfekt tur med Harleyen i sommer. Solen står som en ildkule på himmelen og de har meldt fint vær hele helga. Jeg pakker sykkelen og siger sakte ut porten. Ingen småunger &#8211; bikkjer eller gamle damer i nærheten jeg kan skremme dessverre! Jeg kommer meg ned på motorveien som plutselig er blitt flat som et biljardbord. Jeg gir gass og asfalten dundrer under de brune støvlene mine. Jeg kan kjøre i T-skjorte &#8211; men gjør det ikke. Det er en herlig følelse &#8211; og jeg jubler ut i den tykke lufta. Tia går fort og plutselig har det gått 6 timer. Jeg bremser ned ved et vann på høyre side av veien. Slår opp teltet og finner fram fiskestanga. Binder på en spinner og hiver uti! Fisken er manisk og biter på hvert kast. Det blir mye fisk! Altfor mye! Jeg slipper ut de minste under halvkiloen. Jeg ligger oppå soveposen i sola hele helga og gjør ingen ting. Bare noen småting på Harleyen og litt fisking! Temperaturen ligger på pluss/minus 38 grader hele tiden. Tenk hvis alle helger var slik? Guttungen skal begynne på Trafikalt Grunnkurs på skolen i høst. Endelig har skolen noe fornuftig å tilby de unge! Det er selvfølgelig frivilligt &#8211; og ble fulltegnet på 10 minutter. Det koster penger &#8211; og skjer på fritiden. Men enda er ungdommen helt ville etter å være med. Hvorfor! Jo &#8211; fordi det er kjekt! Det blir bra til våren. Da skal han begynne og øvelsekjøre. Da kjører guttungen foran på mopeden med gul refleksvest med en stor L på. Jeg kjører bak med Harleyen med lik vest. I tillegg må vi ha trådlås kommunikasjon. Da kan vi kjøre utover strendene i det fine været som venter!? Dra på fisketurer og mye annet kjekt &#8211; i 45 km/t. Får håpe Harleyen ikke soter helt ned! I juli ble prikkforskriftene endret. Hvis de unge nå blir tatt med trimma moped får de i tillegg til bot også 3 prikker i sertifikatet. Hvis de da tar billapppen og kjører for fort &#8211; eller begår en annen alvorlig handling får de 6 prikker. Det dobbelte som en erfaren sjafør får. Hva skjer da? Jo &#8211; da har de 9 prikker tilsammen! Og lappen ryker på 8 prikker! Sånn er det nå! Noe å tenke på for de unge! Guttungen syns jo de nye reglene er veldig strenge. Men som han sier. Det er forsåvidt greit! Trimminga vil jo nesten forsvinne. Nå vil nok flesteparten kjøre i 45 km/t. Da blir det likt for alle! Vitsen blir jo å få seg en sterk nok moped som kan holde 45 km/t i bakkene også! Det er jo der problemet ligger. Ikke så veldig kjekt og trafikksikkert å kjøre i veikanten opp Ullandhaugbakken i 17 km/t med nervene på høykant. &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160;]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/10/04/bare-syv-maneder-til-varen/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Alarmen går</title>
		<link>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/09/28/alarmen-gar/</link>
		<comments>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/09/28/alarmen-gar/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 28 Sep 2011 06:40:00 +0000</pubDate>
        <thumb>http://blogg.aftenbladet.no/harley/files/2011/09/Forside-70x45.jpg</thumb>
		<dc:creator>Egil Schmidt</dc:creator>
				<category><![CDATA[Generelt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://blogg.aftenbladet.no/harley/?p=1371</guid>
		<description><![CDATA[Noe av det mest nødvendige som skjer i løpet av døgnet er å  legge seg om kvelden. Et av mine kjedeligste øyeblikk ihvertfall. Hadde det ikke vært for jeg skulle på jobb dagen etter &#8211; hadde jeg aldri lagt meg. Ligge der og oppsummere dagens oppturer og nedturer. Det er ingen lystig affære&#8230;! Her en natt skjedde det noe skummelt. Jeg hadde kavet meg gjennom NREM-søvnen - inn i flere stadier av REM-søvnen og havner omsider i Delta-søvnen! Jeg sover godt &#8211; men det skal ikke vare lenge. Plutselig begynner Harley-alarmen i Harley-garasjen og ule. Og den uler skikkelig! Jeg våkner med et hyl til mitt verste tenkelige mareritt. Klokken er 03.47! Hva gjør jeg nå? Dette er jo ikke bra &#8211; men jeg må jo ut å skjekke! Det er kaldt og jeg er livredd. Vakler ut døra i filttøfler &#8211; boxershorts og en trang rød T-skjorte med bokstavene NO! trykket på brystet. Det er stup mørkt ute og en ensom ugle sitter i et tre og uler forsiktig! Det er nervepirrende og hjertet banker heftig bak de hvite ribbeina. Svetten spruter og angstkloen river og sliter i brystkassa. Alarmen slynger sine 950 decibel utover nabolaget som ligger i stummende mørke. Det bråker fælt. Jeg ser Harley-garasjen stå der mørk og skummel. Den er høy og smal. Bare en liten flik av lyset fra månen treffer høyre side av taket. Det ser ut som et lyssverd har brent seg inn i de sorte taksteinene. Jeg stopper. Skal jeg snu? Snu til hva? Det går jo aldri. Ingen naboer å se &#8211; bare jeg! De er nok livredde og ligger og skjelver i de firkanta massasje-sengene sine. Noen  ligger nok under også. Men ingen tenker på å hjelpe meg! Det er straffbart og ikke hjelpe folk i nød&#8230; Men hei! Hengelåsen henger uskadd på døra og alt ser normalt ut. Dette blir mer og mer mystisk! Har tyvene skåret seg gjennom bakveggen med motorsag? Jeg låser skjelvende opp hengelåsen og skyver døra forsiktig opp og inn i det lille &#8211; iskalde &#8211; mørke rommet. Stålsetter meg mot skuddsalven som kan komme hvert øyeblikk. Enten fra pistoler eller rifler! Eller begge deler. Kanskje de har maskingevær også? Mitraljøser og kanoner! Det vil kaste meg flere meter bakover og ut på den harde grå gårdsplassen. Hodet vil knuse i betongen og blodet vil strømme tykt og rødt &#8211; sakte utover. Håper bare det går fort og smertefritt&#8230;! Men det er ingen der inne! Bare Harleyen &#8211; en presenning og to vedsekker fra i vinter. Og plutselig stopper alarmen! Det blir helt stille&#8230; Totalt stille &#8211; men ørene suser. Øresus? Der blir enda stillere! Hører bare noen ekle måker uti gata som kaver med en halvspist pizza som sikkert noen ungdommer har kastet i løpet av natta&#8230; Alt er fredelig &#8211; men veldig elektrisk og nølende! Jeg venter &#8211; lytter &#8211; men oppdager ingenting. Jeg står lenge bak en lyktestolpe og observerer området. Et edderkoppnett uten edderkopp er det eneste jeg ser av skumle saker. Månen henger lavt på himmelen &#8211; og jeg fryser. Jeg går sakte inn og legger meg i senga. Får ikke sove. Falsk Alarm? Hvordan kan det gå til? Noe må jo ha utløst alarmen! Kan det være utenomjordiske vesener? Aliens? Skal jeg gå ut igjen? Ligge på lur og se om noen dukker opp? Jeg kikker ned på det uskadde brystet mitt. Ingen kulehull &#8211; ikke blod &#8211; ingen skrammer. Kan ikke tøye dette for langt. Jeg har bevist at jeg ofrer livet for Harleyen min. Det får holde i denne omgang&#8230;! Jeg vrir meg tre ganger rundt og sovner som en stor &#8211; tung sort stein. &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160; &#160;]]></description>
		<wfw:commentRss>http://blogg.aftenbladet.no/harley/2011/09/28/alarmen-gar/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
