Jeg leter febrilsk på mobilen etter hvilket nettsted som har best vær å melde.
Det regner hver dag, og det er en uendelighet siden sist jeg kjørte Harley.
Jeg har begynt å merke hvor viktig en Harleytur er for meg.
Jeg får ikke hjerteinnfarkt hvis det kommer en byge når jeg er ute å kjører,
men jeg gidder liksom ikke ta ut Harleyen i høljregn heller.
Storm.no har mye fint vær, og de melder ofte10-12 dager framover.
Det hender de slår til…
Nå ser jeg de melder strålende sol lørdag om 9 dager.
Yes, da er det bare å finne fram kartet for å se om turen går til
Ølberg eller Høle eller langtur nedover mot Egersund.
Men da pleier jeg å overnatte på Ogna Camping.
Der har de hytter med elektrisitet og pølse med lompe i innskjekkingen.
Det pleier å være mange tyskere i bobiler der også.
De kjøper ingenting – de bare står og griller bratwurst på gassgrillene sine
og drikker tyskt øl. Så skriker de og brøler litt noen timer før det går
og legger seg i de trange bobilsengene sine som er laget av plast!
Jeg ligger i ei hytte med ekte furuseng fra en lokal snekker i nærheten.
Den er god å ligge i, og det er en liten nattbordslampe der også med brodert skjerm.
Jeg har ofte med meg et Harley-blad å lese i.
Jeg pleier å ta meg en strandtur om kvelden når tyskerne har slokna
og det er litt ro i området.
Ser på sola som daler som en gul-orange ildkule ned i havet.
Og milliarder av diamanter og rubiner blinker over havoverflaten helt
inn til stranda der jeg står og måper over dette enorme kunstverket!
Prøver å fange noen diamanter – men de bare glir vekk over handa mi.
Da tenker jeg alltid…
Dette er nesten et like stort mirakel som da Harleyen ble oppfunnet!
Pionerene som lagde sykkelen må ha opplevd noe av det samme som jeg gjør nå!
Da springer jeg alltid opp til Harleyen og kikker og tar på den.
Setter meg oppå og starter opp!
Da finner jeg alltid ut at det er et like stort under begge deler…
En tysker står og svaier og tisser på et par brente pølser på gassgrillen sin utenfor bobilen.
Han kikker stygt bort på meg.
Jeg kikker mye styggere tilbake.
Han forsvinner inn i bilen og legger seg under en kort,
lyseblå og hvit dyne for å lage stinkende bratwurst-gasser resten av natta.
Kona merker ingenting – hun er i koma og er i ferd med å omkomme av de farlige gassene.
Hun er ung og fortjener ikke dette…
Jeg gleder meg – bare fem dager igjen til lørdag og Harley-kjøring.
Kjøreutstyret ligger lina utover stuegulvet.
Alt som lukter av skinn er møysommelig smurt inn med
Elefantfett fra Helgø Møbler – gode saker!
Jeg går ut i postkassa for å hente dagens regninger -
og der tyter det ut en misstenkelig hvit lapp!
Jeg kjenner den igjen – jeg føler det på meg.
Hjemmeprintet!
Jeg grøsser.
DUGNAD – lørdag kl. 10-16!
Vårens Vakreste Eventyr – står det!
Hjelp! – den eneste solskinnsdagen på denne siden av Jul -
og så skal det være dugnad.
Det er jo totalt krise.
Hva skal jeg finne på i år?
Tidligere år har jeg mye simulert syk og stått og hostet og svaiet
uti gata en halvtime – helt til naboene har bedt meg gå inn
og legge meg.
Da tar de og soper og gjør det fint rundt huset mitt,
og noen ganger nede i garasjen.
Men jeg tror ikke de går på den i år igjen…
Og dessuten – jeg skal jo ut å kjøre Harley.
Jeg skal jo på tur – langtur nedover Jæren, helt til Egersund!
Jeg kan jo selvfølgelig stå opp grytidlig å dra avgårde.
Men jeg vekker jo uansett opp hele nabolaget med de
noenlunde ulovlige pottene mine.
Da tenker alle.
Der drar han den late feigingen!
Jeg vil jo ikke ha det ryktet på meg.
Jeg er jo en av de stødige pilarene her i Sameiet.
Har jo innordnet meg systemet her – og trives med det.
Selvom jeg har et par unntak…!
Men hva i all verden skal jeg gjøre?
Jeg må jo ut å kjøre, ellers dauer jeg her inne i den
funkisbygde modulbaserte stua mi.
Tiden tikker ubønnhørlig mot lørdag,
og jeg har ikke funnet på noe enda.
Sømfarer nettet – men der er bare det vanlige
med å spille syk og legge seg under dyna.
Jeg leser med skrekkblandet fryd at
et Sameie i Oslo brukte universalnøkler
til å ta seg inn til folk for å jage de ut på dugnaden.
De sømfarte kjeller, loft og soverom.
De drog alle de fant ut på gata.
Flere alvorlig syke holdt på å omkomme i løpet av dugnaden…
Det er fredagskveld og jeg er totalt desperat.
Jeg har ingen plan.
Kanskje den kommer i løpet av natta?
Og det gjør den.
Men den er kanskje ikke så god – vi får se…
Jeg slår opp øynene og solstrålene står som lysende ninja-sverd
inn i det kalde firkanta soverommet som er i ferd med å varmes opp.
Jeg strekker meg akkurat slik jeg lærte av den sorte store skogkatten jeg
hadde da jeg var 6-7 år gammel – og som ble overkjørt
av en gammel Opel Kaptein rett utenfor huset vårt mens jeg stod å så på!
Fæle greier!
Jeg syns enda Opel er noen syke drittbiler.
Jeg tar på meg noen gamle klær, og en spade i den ene hånda
og en sopekoste i den andre, og vandrer ut i gata.
Det er tidlig – og det er ingen der.
Bare meg – sola, og forskjellige småfugler som kvitrer forsiktig i utakt…
Ei humle kommer i god fart mot meg rundt et hjørne.
Jeg dukker, og den krasjer inn i husveggen og er død før den treffer jorden.
Den etterlater seg en halv vinge og litt gult blod på veggen.
De skulle jo aldri ha vært på vingene de insektene der har jeg lest engang!
Jeg bråker så mye jeg kan og slår med kosten i husveggene.
Dunker spaden hardt i asfalten.
Jeg ser ansikter i vinduene.
De kjenner meg igjen.
De kikker litt forvirret rundt – slår av lyset og går og legger seg igjen.
Jeg soper litt her og litt der.
Knipser et par løvetannblomster over til noboen.
Hiver litt papir oppi noen postkasser og litt grus nedi noen kumlokk.
Det er strevsomt og jeg kjenner jeg er litt trøtt…
Jeg oppdager en ulåst bil i en av carportene og legger meg i baksetet.
Finner en deilig barnepute med figurer fra Toy Story til å legge
det støvete trøtte hodet på.
Setter mobilen på vekking og sover noen timer.
Drømmer at jeg er ute og kjører Harley…
Plutselig hører jeg en stemme:
-Hva gjør du her, det er min bil…
Jeg spretter opp i sittende i løpet av et nanosekund!
Jeg er litt fortumlet, men kommer fort til hektene.
Kjenner igjen mannen – han er grei han.
-Det har vært innbruddsførsøk i denne bilen i natt
og jeg ligger her og passer på, sier jeg.
Han lyser opp!
-Kjempebra altså, takk skal du ha, jeg elsker denne bilen.
Svigermor betalte over 500 kr. av kjøpesummen når vi kjøpte den.
Da fikk hun bestemme type, farge og alt.
Hun er skikkelig grei!
Er alltid med når vi bruker den…
Her har du 200,- kr for bryderiet.
Jeg protesterer – vifter litt med hånden – men finner fort ut at
det er fine bensinpenger til Harleyturen!
Jeg begynner å gå bortover gata men får plutselig veldig dårlig samvittighet.
Jeg snur meg og ser han står og ser etter meg.
Så roper han:
-Har ikke du Harley?
-Jo, sier jeg!
-Jeg kjørte mye motorsykkel i ungdommen jeg , sier han.
Jeg går bort til han og sier:
-Her har du de 200,- kronene.
Gå og kjøp deg noen Harleyblader.
Så kommer du bort til meg en kveld – så kan vi snakke litt…
Plutselig kommer det folk rundt i gatene.
De soper, rydder og står i.
Jeg spankulerer rundt på feltet litt og snakker
med alle og nikker høflig rundt i ring.
Ser litt sliten ut – har vært en lang og strevsom formiddag.
Så kommer en bekymret styreformann bort til meg.
Han legger ansiktet i alvorlige folder og er nesten ikke til å kjenne igjen.
-Du har jo vært her fra daggry og ryddet hele feltet alene.
Du har jo avverget bilinnbrudd også.
Nå må du tenke på deg selv!
Hvis du orker kan du jo ta en tur med den fine Harleyen din -
men vær forsiktig – du er jo sterkt utmattet nå!
Men gå først opp i Øvre Tilfluksrom og se om de har boller og kaffe ferdig til deg.
Og det hadde de…
-Er det deg som har jobba hele natta og fakka fullt av biltyver,
sier den ene bolledama?
-Jaaa!
Alle snakker om deg – de sier du kan spise så mange boller du vil, sier hun.
Hun smiler og er søt!
Hm – er det ikke hun som bor alene i nr. 39 tro?
Og der står jeg med en halvfull sort søppelsekk,
og spiser 7 nystekte boller og drikker 3 kopper kaffe.
Og klokken er bare halv elleve.
Min beste plan hittil!
Men den var litt strevsom.
Det ryktet jeg nå har fått vil nok vare 4-5 dugnader framover…
Jeg hadde nå fått sopt litt – og når jeg tenker etter så hadde
jeg jo hørt noen skumle skritt i carporten rett før jeg sovnet
der i baksetet av den grønne 2003 Renault Lagunaen…
Det ble en fin Harleytur til Egersund med Forty-Eighten.
Deilig å få kjørt litt – håper det blir en fin sommer for
oss som kjører Harley – og for alle andre også…!
Kommentarer