Jeg nevnte vel i forrige Blogg at vi har fått leid et verkstedlokale i et gammelt fjøs på landet.
Ikke nok med det – vi har fått besøk av en veldig kjekk ung dame også.
Maren heter hun og er 27 år.
Hun ble reddet fra den sikre container-døden av en av oss.
Hun ble dumpet – spottet og hånet fordi hun manglet en hånd!
Hun hadde ingen verdi – skulle bare fjernes en gang for alle.
Knuses i en søppelkvern og forsvinne fra jordens overflate.
Bli glemt for alltid…
Hun er veldig grei – men sier ikke så mye.
Sitter bare der med de store fine brune øynene sine og ser forundret
på når vi jobber med Harleyene våre.
Hun verken spiser eller drikker – men her en dag vi kom inn i verkstedet hadde
hun beveget seg en halv meter mot venstre i sofaen!
Den håndløse armen hadde flyttet seg over på det høyre kneet -
og det manglet tre stk. Twist fra den sorte skålen!
Hun hadde litt sjokolade og kokos rundt munnen – men vi gjorde som ingen ting.
Men det var veldig spennende det som hendte.
Hun har kun på seg de klærne hun hadde da vi fant henne i containeren.
Det er ikke så mye – men det ser ikke ut som hun fryser.
Hun har det fint hos oss – og vi passer godt på henne!
Vi har begynt å mekke for fullt nå.
Jeg har skiftet lykt – og det blei over alle forventning.
Skiftet håndtak og satt på spoiler.
Har også satt på kortere støtdempere og nytt baklys.
Sidemontert skilt og nye blinklys bak.
Alt på sykkelen er jo nesten svart – og det skal det fortsatt være.
Men jeg har satt på noen små fornikla detaljer for å bryte opp litt.
Noen vil si dette blir feil.
Men det tror ikke jeg…
Trodde nesten jeg var ferdig da jeg holdt på med sykkelen i fjor vinter.
Men det var jeg visst ikke.
Men nå er den snart ferdig – nå skal jeg ikke gjøre mer!
Nå blir den akkurat slik den skal være.
Tror jeg!
Det er rart med Harley.
Når du kjøper deg en ny Harley-Davidson syns du den er verdens fineste motorsykkel.
Det vakreste du kan tenke deg.
Men det går ikke mange månedene før du begynner å rote i kataloger og på nettet.
Du snoker etter nye deler – drømmer og legger planer…
Du er i gang igjen!
Det er viktig å ha en sammenhengende plan for sykkelen.
Få den strøken og unik og enda finere enn da du kjøpte den.
Da vil den bli «din» og du vil bli enda mer glad i den.
Og sånn vil det fortsette og fortsette!
Helt til du kjøper deg en ny Harley og begynner helt på nytt igjen…
Er det ikke flott?
Noen kaller det galskap.
Jeg kaller det verdens kjekkeste hobby!
Men en ting er sikkert:
Jeg selger aldri – aldri Forty-Eighten.
Tror jeg!
Men en ting er litt rart.
Folk med andre sykkelmerker gjør aldri slike ting.
Hva kan det komme av?
Er det vi eller de som er rare?
Eller begge?
Eller ingen av oss?
Jeg har kun hatt en hobby utenom Harley-Davidson
i voksen alder – og det var utstopping av døde fugler.
Det var faktisk en ganske spennende hobby!
Først skøyt jeg fuglene med et kraftig luftgevær -
deretter stoppet jeg de ut når de hadde blitt kalde.
Men det var kjempevanskelig å få de helt ekte og naturtro.
Jeg sleit i ukesvis for å få det til!
Flesteparten lignet på fjækledde stive pinner
som var med i en skrekkfilm.
Jeg prøvde meg også på en røyskatt.
Syns den ble ganske bra faktisk!
En kamerat mente den lignet på en Fransk Blodhund
som var født for tidlig.
Men jeg tror han var litt misunnelig for jeg hadde
hatt slik framgang de siste ukene.
Etter en stund begynte det å lukte ganske ille!
Det stinket i hele huset og småfluene svermet rundt i ring.
Flere naboer begynte å klage på luktproblemer.
Jeg mente det måtte ligge en død katt ute en plass.
Etter 12-13 fugler gav jeg opp!
Orket ikke mer fjærkledde stinkende fugler som hang rundt i huset.
Prøvde å gi bort til venner og kjente men ingen ville ha.
Naboene truet med Politi og Heimevernet!
Jeg solgte luftgeværet og instruksjonsheftet til en som var ivrig etter å prøve seg.
Han hadde drømt om dette lenge påstod han.
Skulle stoppe ut fugler for salg!
Han sparte til bil.
Ja – ja – tenkte jeg.
Det blir ikke rare bilen – og du må spare lenge – veldig lenge!
Så kjøpte jeg meg min første Harley!
Og det var ganske mye kjekkere…
Kommentarer