Sola henger lav og rolig over Ølberg Havn.
Millioner av diamanter blinker i den knallblå sjøen.
Måkene skriker seg hese på litt fiskeslo som ligger og dupper langs moloen.
Ungene ligger stive på kaikanten og stirrer etter krabber.
De har blåskjell som agn på de hvite tau-snørene sine.
Jeg parkerer Harleyen og går de 23 skrittene opp til kiosken.
Jeg vil ha det samme i dag også.
Softis med sjokoladestrø og kaffe!
Jenta er rask og plutselig sitter jeg ved et ledig bord og lar blikket sveipe rundt.
Det er fullt av folk og det høres ut som jeg sitter midt i en kaklende hønsegård.
Det stod to sorte Harleyer parkert da jeg kom og jeg registrerer raskt hvem eierne er.
De sitter ved et bord litt i utkanten av området og spiser softis med
sjokoladestrø og drikker kaffe.
De er mørkkledde og litt skumle.
Jeg er også litt skummel!
Plutselig begynner folk å reise seg.
De skal kanskje hjem i dag også.
Mange greier nesten ikke å gå!
En dobbel hamburger med dobbel pommes frites og ekstra
Thousand Island – Cola Light og softis med krokanstrø og to kaffe gjør sitt.
De vagger som en gjeng med ender inn
i de nye Toyota Avensisene sine.
Sølvgrå – stasjonsvogn – 195 dekk – rails.
Solskjerm i bakvinduene.
De skrur på GPSen og siger sakte oppover den grå delvis asfalterte veien.
På vei hjemover mot sofaen og søndags VG!
Flesteparten er innom kantsteinene på vei oppover.
Hakker opp aluminiumsfelgene – men de merker det ikke!
De er mette og fornøyde – alt er slik det skal være.
Kona sitter og halvsover i passasjersetet.
Ungene sloss i baksetet!
Søndagen er i boks – søndagen er redda!
Nå er vi tre stykker igjen på området.
Vi skuler på hverandre og hilser.
Jeg reiser meg og går bort for å prate litt.
Alt er selvfølgelig i orden og jeg setter meg ned.
Etter en stund går vi bort for å se på syklene våre.
De står og skinner i de siste solstrålene ved kaia -
og kaster lange fine fargeskygger langs den støvete bakken.
Syklene er totalt forskjellige – men også like – og uendelig vakre!
Vi sier ingenting.
Vet bare at vi er priviligerte.
At vi har valgt dette – at vi har skjønt det!
At vi ser at dette er en av de største «bitene» i puslespillet
som gjør livet verdt å leve!
En måned etterpå har vi skaffet oss «mekkelokale» på bondelandet.
Mine «nye venner» har en del utstyr
og deler stående på et lager i nærheten.
De mener det ikke er så veldig mye.
Jeg blir med en dag utover for å se på herligheten.
Jeg rygger bakover i et tungt lammende sjokk.
Det er enormt!
De har alt.
Flere rammer, motorer, åtte saler, fem eksosanlegg, skjermer, belter,
tanker, fullt av reservedeler, løftebukk, masse verktøy.
Åtte hjelmer, bokser med spraylakk og full skinnsalong med eikebord.
Motordeksler, pakninger, kjeder, bolter, olje og uendelig mye mer.
De har hatt et stort lokale før.
Nå har vi et lite lokale.
Dette blir en utfordring!
De må ha med alt sier de…
Vi drar til IKEA og kjøper inn et tonn med tomme hyller.
Pluss tre pølser og en softis hver.
Billig på IKEA!
På bensinstasjonene koster ei pølse ei halv årslønn.
Der er de seige og smakløse.
Tror ikke de har softis der heller.
Men kjøttdeig til 97 kroner – det har de!
Hyllene tar litt plass – men ikke så mye.
Ikke så mye mer enn det som skal inni!
Lokalet er ganske greit!
Det er en gammel låve – så det er luftig og sjarmerende.
Tror det har vært okser her før oss.
Men de er ikke her lenger!
De ligger nok i frysedisken nede hos OBS på Mariero.
Med datomerking.
Helt stive og kalde!
Ligger i iståka og tenker på dengang de
var kalver og spratt og lekte utenfor fjøset.
Vi henter fire flyttelass og stabler inn i hyllene.
Det tar tre uker!
Det skal jo sorteres også!
Utrolig nok får vi plass til alt.
Litt trangt er det jo.
Verktøyet henger på alle ledige veggplasser.
Mangler ingenting!
Og en viss oversikt har vi også.
Det er nesten blitt litt koselig her.
Men ordet hjemmekoselig blir å dra det litt for langt.
Vi er ikke her for å sitte og kose oss.
(Selvom det går mye Twist og kaffe i perioder).
Vi er her for å bygge og mekke på Harleyer!
Kommentarer