Den ivrige leser har kanskje fått med seg at jeg er den lykkelige eier av en
Harley-Davidson Forty-Eight 2011 mod!
Det er jo en forholdsvis liten – kjapp moderne Harley som er veldig enkel
og uproblematisk både å kjøre å eie.
Slik mesteparten av Harleyene er i dag!
Men hvis vi er veldig ærlige mot hverandre (og det skal vi jo være) så har jo Harleyen
mistet litt av sjelen/særpreget/lyden/vibrasjonene de siste åra…
Her er vakker dag fikk jeg gleden/æren av å kjøre/låne en 30 år gammel Shovelhead!
Har jo hatt en sånn for mange år siden – så jeg gledet meg vilt.
Jeg trykker på startknappen og den starter med et vanvittigt – herlig drønn.
Hele sykkelen lever/vibrerer og jeg er i ett med sykkelen med en gang.
Dette er skikkelige Harley-greier!
Jeg setter den i første og glir ut av parkeringsplassen.
Den er en drøm å kjøre og jeg får den fort ut på motorveien for å prøve den skikkelig.
Den er stor og tung i forhold til Forty-Eighten og helt anderledes å kjøre.
Føler liksom jeg kjører en ekte Harley-Davidson.
Det er morro og den er sprek.
Rundt 100-110 km/t er det gode vibrasjoner i sykkelen – men de forsvinner litt rundt 150 km/t.
Jeg vrir gassen i bånn og vi nærmer oss 200 km/t.
Det er helt vilt – og jeg er i en stor – tung rus som jeg ikke merker selv.
Alt bare flyter avsted…
Plutselig kommer et Gammaglimt og jeg og sykkelen letter fra asfalten og stiger
i en rett bue utover i Universet.
Det varer i noen tiendels sekunder og plutselig står vi på en
grønn plen foran ei lita rar hvit hytte langt avgårde i et fremmed land…
Hyttedøra går opp og ut kommer en veldig gammel mann med oljete hender
og et sjakkmønstret tørkle i halsen.
Han kikker på meg – rekker fram hånden og sier:
Velkommen – jeg har ventet på deg.
William Sylvester Harley – er mitt navn!
Jeg kjenner ham igjen fra bildene jeg har sett tusenvis av ganger.
Hvordan er dette mulig?
Han døde jo i 1943!
Jeg sitter på sykkelen med hodet i hendene – puster dypt og lenge.
Dette her er rimelig heavy…
Hånden er full av olje 68 år etter han døde – skummelt!
Noe å fortelle barnebarna!
-Du kjører Forty-Eighten ser jeg?
-Hæ – jeg kjører Shovel i dag – sier jeg.
Han smiler – og jeg ser plutselig at jeg sitter på Forty-Eighten.
Besynderlig!
-Du må slutte å drømme nå…
Forty Eighten er en flott sykkel som vi er veldig godt fornøyd med.
Det må du snart forstå – sier han med glimt i øyet – men alvor i stemmen.
-Men den har så liten tank – hvisker jeg engstelig.
-Den er født sånn – sier han.
Det er en hyllest til den første Peanut-tanken som kom i 1948.
Forty-Eighten er en jubileumsmodell som du må ta godt vare på.
-Jeg må jo fylle bensin så ofte – og bensin er dyrt i Norge!
-Sykkelen er klargjort for å sette på en større Peanut-tank.
Men Ingen – Annen – Type – Tank!!!
Husk Det!
Da drar du hele sjela ut av Harleyen din og sitter tilbake med
en vanlig/alminnelig motorsykkel.
Gjør aldri det…
-Okay – okay – Jeg skjønner det!
Men altså – ligger sjela til Harleyen i tanken?
-Tanken?
Jeg har ikke sagt noe om tanken.
Det er du som babler om tanken…
Puhhh!
Jeg drar den hakkete pusten fort gjennom den krumme
tørre halsen og kjenner jeg sjelver litt…
Jeg må finne på noe lurt å si.
Denne sjangsen kommer ikke igjen i min levetid.
Jeg kremter høyt og lydløst.
-Er dere fornøyd med syklene dere har bygd da? – sier jeg.
-Selvfølgelig – sier han og ser litt overbærende på meg.
Vi har alltid gjort vårt beste og da er det godt nok..
Vi skapte en av verdens første motorsykler -
og la sjelen vår ned i den…
-Men hvordan greide dere å få Harleyen til å bli
et ikon – en kultsykkel – nærmest et kunstverk?
Verdens mest populære motorsykkel?
Hvordan?
-Det svaret vil du ikke høre min venn.
Det skal DU finne ut…
Bruke livet ditt på – sammen med andre gode viktige ting!
Ikke tenk for mye – bare kjør.
Så vil du skjønne det en dag du blir gammel og klok…
-Men DU skjønte det jo med en gang.
Enda du var så ung.
Hvordan er det mulig?
-Det var min oppgave her i livet.
Du har sikkert dine oppgaver.
Du kan sikkert mye som jeg ikke kan – sånn er det bare.
Det må vi alle godta…
-Sett deg på Forty-Eighten din å dra tilbake.
Du har vært her lenge nok nå!
Jeg har sagt det jeg skal si…
Jeg ser bort på sykkelen min som står og glinser i sola.
Den er gullforgylt og motoren gir fra seg en dyp vidunderlig lyd.
Jeg setter meg oppå og kjenner små fine vibrasjoner i styret
og i hele sykkelen!
-Alt er der!
Du må bare lære deg å kjenne etter.
Bli kjent med sykkelen din.
Ta den på alvor.
Harleyen har behov den også.
Vær snill med den – så er den snill mot deg!
Ta det litt med ro – så vil svaret komme.
Kanskje før du aner det…
Han lukker døra til den lille hvite hytta -
slukker lyset og forsvinner…
I det fjerne hører jeg drønnet av millioner av Harleyer.
Verdens største orkester – og alle har forskjellig lyd!
Kommentarer