Det er så utrolig fint å kjøre Harley!
Så enormt mye kjekkere enn en vanlig motorsykkel.
Bare det å starte opp sykkelen gir et voldsomt kick!
Det er kjekt å kjøre alene med en Harley!
Enda kjekkere å kjøre flere.
Flere er ikke alltid det kjekkeste.
Tre – fire er noen ganger passe.
Jeg var uten motorsykkel fra jeg var 23 til jeg var 30.
Det var en tid fullstendig blottet for innhold og mening!
En tid det alltid regnet og jeg så verden rundt meg i sort/hvitt!
Det kjekkeste som hendte meg på disse syv åra var da jeg var
med mora mi og plukket brunsnegler…
Og drakk te på terassen etterpå…!
Gikk rundt og lurte litt på å kjøpe sykkel – men visste ikke hva.
Visste nesten ikke at Harley eksisterte på den tia.
Så jeg endte opp med en ny Honda VF 750 Custom.
Skulle egentlig hatt en 1100 – men de var utsolgt!
Selvfølgelig – en veldig kjekk sykkel – men den gav meg ikke så mye!
Tingene ble ikke helt sånn som jeg hadde tenkt.
Det var noe som manglet.
En på jobben «skjønte» dette…
Og en dag sa han:
-Du er blitt for gammel!
Sånne ting er kjekke før du er 30 – men ikke etterpå!
Sånn er det med alt…
Tenk å hatt den sykkelen da du var 16? – sier han!
Akkurat slik følte jeg det også…
Det var noe som ikke stemte.
Jeg fikk klump i halsen og
det dugget svakt på det ene øyet.
En liten tåre bikket over kanten og smalt
lydløst ned i den oljete asfalten og laget en
liten tåredam som lå helt stille.
Jeg var knust og totalt forvirret.
Er det slutt nå?
Hva skal jeg finne på nå da?
Gå på Akvarell-kurs på Friundervisninga
sammen med damer på 50+?
Jeg solgte sykkelen og følte ingenting.
Ikke tomhet engang.
Bare en iskald fortvilelse over at jeg aldri skulle eie en motorsykkel mer…
Jeg husker plutselig den første «lovlige» sykkelen jeg hadde.
En Yamaha 125 AS2C – 2 sylindret.
Flunk ny!
Nærmere himmelen tviler jeg på det går an å komme.
Den tok meg med storm og ble min gode venn i flere år.
Den var meget spesiell…
Var det pga. jeg var 16 år da…?
Etter Honda-salget var jeg lenge uten sykkel.
Gadd nesten ikke kikke opp når det kjørte en motorsykkel
forbi meg på gata.
Var ferdig med det sykkel-greiene.
Var blitt for gammel…!
Årene går og jeg blir eldre og eldre!
Ofte ser jeg hvite vidder og blå horisonter i det fjerne…
Har lyst til å springe bort dit – men Noe holder meg igjen!
Gamle og nye biler må alltid inn til reperasjon en gang i blandt.
Min også…
Jeg sitter på en stol og venter på den skal bli ferdig.
På bordet foran meg ligger det noen motorsykkelblader.
Tar et det står Harley-Davidson på!
Husker jo godt de syklene fra ungdommen.
Det gikk noen få i Larvik.
Hørte alltid de var så dyre og dårlige!
Hadde egentlig aldri reflektert noe særlig over de syklene.
Jeg blar og blar…
Mye bilder!
Jeg blar og blar…
Enda flere bilder!
Disse er jo helt anderledes enn de jeg husker fra ungdommen.
Mye tøffere og en helt annen design.
Det er jo helt sprøtt!
Ingen av de er like.
Alle Harleyene er helt forskjellige!
Fra den Hviteste Svane til det Mørkeste Monster.
De er Dødsråe alle sammen…
Jeg kjenner plutselig kroppen forandre seg.
Det knyter seg i magen – hårene på kroppen reiser seg!
Og alt begynner sakte og rotere.
Et svakt lilla lys fyller rommet og alt blir helt stille…
Jeg får ikke puste og må drikke 8-9 liter vann så ikke det hovne
strupehodet faller framover – blokkerer luftveiene og tar livet av meg.
Der og da bestemmer jeg meg…!
Jeg skal ha en Harley uansett hva det koster og innebærer av tårer -
forsakelser og tap av jordisk gods og gull.
Hjernen er Hyperprogrammert -
og er i en modus som det er umulig å komme ut av.
Det skal den ikke heller.
Den har aldri vært mer riktig innstilt enn akkurat nå!
Jeg reiser meg og ser rundt på de forundrede -
måpende feilprogammerte menneskene i det
rare – lille – skeive grønne venterommet…
Jeg forlater dem uten et ord – men kjenner et glimt av medlidenhet.
Jeg går ut i den regntunge kjølige høstluften.
Bilen kan jeg hente en annen dag.
En mann kommer springende etter meg.
-Du må betale for bilen – skriker han med en rosa rynkete kalkunhals!
-Selg bilen og gi pengene til Munn- og Fotmalerne – skriker jeg tilbake!
Trenger ikke bil…
Jeg må ha en Harley Nå!
Ikke til neste sommer – men Nå!
Hvor selger de Harley-Davidson i denne byen da?
Jeg er ikke inne på tanken og snakke med noen som har en Harley -
prøvekjøre eller noe sånt…
Har ikke tid!
Stresser rundt noen dager og slår til på den første og den beste!
Nesten…
Det er en rød Wide Glide Shovelhead 1340 – 1981 mod.
Har jo ikke greie på Harley – men den er fin…!
Det er helt Utenomjordisk første gangen jeg kjører den.
Har jo aldri kjørt Harley før.
Tar litt tid før jeg fixer startinga med kicken skikkelig.
Har jo hørt historier om alle de som har knekt beina på disse syklene.
Det er bare å være bestemt – hoppe på med vill dødsforakt!
Det bråker og rister noe helt forferdeligt – men det er vanvittig gøy!
Jeg kjører 18 timer inkl. tanking første døgnet…
Jeg er hekta og totalt ute av styring.
Tankene spinner tilbake til Hondaen.
Tilbake til det han på jobben sa.
Du er for gammel – sa han!
Ingen ting er kjekt lenger.
Tull – alt var jo bare tull!
Det er jo ikke slik det henger sammen…
Følelsene jeg har for Harleyen nå er jo akkurat de
samme jeg hadde for Yamahaen da jeg var 16.
Akkurat likt!
Kanskje enda sterkere…
Hvordan er det mulig?
Hva ville skjedd hvis jeg hadde hatt denne Harleyen da jeg var 16.
Ville jeg tatt helt av da?
Forsvunnet ut i Verdensrommet – og aldri kommet tilbake igjen?
Blitt stjernestøv – og dratt inn i en stor stjernefabrikk…?
Kommet ut på den andre siden som en lysende stjerne?
Kanskje…!
Ville det vært sånn?
Eller – er det meg eller motorsykkelen som styrer dette?
Eller – noe annet?
Harleyen har jo sjel!
Men har en Yamaha 125 AS2C 1979 modell også det?
Det tror jeg faktisk…
Min Yamaha hadde ihvertfall det..!
Kommentarer