Jeg var 15 år da jeg så «Easy Rider» med Peter Fonda
og Dennis Hopper for første gang!
Det var enormt stort. Og forandret det unge livet mitt.
De Chopperne – og den musikken…!
Jeg var helt gåen! Tenkte ikke på annet!
Jeg jobbet på et trykkeri hver kveld etter skolen.
Sparte som en gal til 16-års drømmen!
En ny 2 sylindret Yamaha AS2c 125 Scrambler 1969 mod.
Jeg hadde pengene jeg tjente i et skrin på rommet og telte de hver fredag.
Tellinga gikk fort – men dagene og ukene gikk veldig seint!
Plutselig en dag hadde jeg nok. – Kr. 4950,-!
En Adrian-Blue Yamaha 125 var min!
Ikke min sykkel – men et restaurert eksemplar fra England
Sertifikatet gikk smertefritt. Kjørte 2 ganger fram og tilbake
foran en mann som satt i en fluktstol – myste mot sola og leste Fantomet.
«Lappen» var grønn – bløt og fin med flere sider.
På framsiden stod det med sorte store bokstaver – FØRERKORT!
Nå lå hele verden foran meg – nesten!
Vi var mange kompiser som tok Førerkort den våren.
Det var mye MZ 125 det gikk i. De gikk ganske godt de.
Men litt rare var de jo – den kremgule lykta stod jo helt stille når de svingte!
Vi var 4-5 kamerater som fikk lov hjemme å dra på en liten telttur
til Sandefjord – 12-13 km unna. Vi måtte oppføre oss fint!
Hm! Vi passerte snart Sandefjord…!
Så Tønsberg – Horten – Drammen og litt til.
Og der – der var visst Svenskegrensa også.
Vi kjørte og vi kjørte. Det var langt!
Husker vi overnatta også. La oss ned på en plen en plass.
Det var Midtsommer i Sverige – og noen «flickor» satte seg ned og
holdt oss med selskap hele natta. Vi fikk navn og telefonnummer!
Syklene gikk fint hele veien – utenom min som smeltet plugger.
Men etter å ha skiftet fra NGK til Bosh – var Yamahaen helt fin!
Endelig så vi skiltet: Mantorp Dragracing-bane 12 km.
Alle tok av hjelmene. Det var ikke motorlyder vi hørte.
Men musikk. – Rocke-musikk!
Vi var framme!
«Mantorp – Festival Of The Midnight Sun 19.-21. juni 1970».
Joe Cocker, Chuck Berry, Canned Heat, Blue Mink, Edison Lighthouse,
Dream Police og mange flere…!
Neste alle verdens beste band var her.
Vi var ikke på camping i Sandefjord og hang rundt en liten kiosk
om kvelden og spyttet kirsebær-steiner på småjentene!
Nei – vi var på Mantorp i Sverige! Sammen med 45.000 andre…!
Vanvittig bra!
Det var totalt kaos overalt. «Raggarna» var overalt med store Amerikanske
biler. Hippiene gikk barbeint rundt i grasset med blomsterkranser
på hodet og fargerike klær. En søtlig lukt lå over hele området!
Politiet prøvde å holde orden så godt de kunne.
Mange sykler også. Enormt med choppere. Skikkelig Hippi-sykler!
Ikke så mye Harley. Helst engelske.
Men det var stort uansett!
Vi parkerte syklene og slo opp teltene. Det var mye folk!
Området var egentlig en gammel flyplass som var dekket med Scener og
Høyballer. Og der lå vi da – i nesten 3 døgn og hørte på musikk natt og dag!
Vi fikk greie på at ikke alle bandene hadde dukket opp.
Det merket vi ikke. Det var jo musikk hele døgnet!
Det var visst mindre folk enn forventet også. Vi syns det var mange!
For meg var det mer enn nok å være 16 år – med en flunk ny
blå 2-sylindret Yamaha på en av Verdens Største Rockefestivaler!
Det holdt plenty det!
Turen hjemover var helt uvirkelig – jeg husker nesten ingen ting.
Det gikk ca. 1 dag så visste hele Larvik hvor vi hadde vært.
Sånn var det alltid. – Husarrest 1 uke!
Slapp ut etter 2 dager pga. god oppførsel.
Hadde jo egentlig ikke gjort noe galt.
Hadde jo bare kjørt litt for langt!?
Dette er min foran huset i Larvik
Yamahaen var ikke så vanvittig sprek i begynnelsen.
Men jeg hadde da kamerater som gikk på Yrkesskolen!
De var hjemme i kjelleren hos meg en kveld og skrudde løs noen
deler og forsvant. Og tilfeldigvis – akkurat den kvelden
var foreldrene mine og spiste middag hos noen venner!
De må ha hatt fine maskiner på Yrkesskolen i Larvik.
Yamahaen var ikke til å kjenne igjen!
Jeg hadde kjøpt noen deler fra Sverige også.
Fra 6 til 18 HK – og en toppfart ca. på145 km/t!
Det var mye for en 125 på den tia.
Folk kom fra fjern og nær og skulle kappkjøre.
Ble litt slitsomt – men det var litt av «gamet».
Måtte liksom stille opp!
Gikk mye bensin – så jeg hadde heldigvis ikke sagt opp trykkeri-jobben.
Alle kjørte selvfølgelig hjem igjen med eksospotta mellom beina!
Stavern er en liten sommerby utenfor Larvik. Var mye der om sommeren.
Mange små «turistjenter» som likte spreke motorsykler.
Hang på de små hjørnene rundt hovedgata og håpet en sykkel stoppet!
Kjørte bitte – bittelitt for fort en gang med en av disse småjentene bakpå.
Hun banket meg i ryggen i sikkert 2 mil for at jeg skulle kjøre fortere.
Dette! + at noen hadde flyttet på noen trafikkskilt gjorde at jeg tilbrakte
resten av sommeren til fots!!!
Yamahaen måtte settes i kjelleren 3 mnd. midt på sommeren!
KRISE var jo bare forbokstavene. Hele Verden raste sammen.
Fikk Abstinenser. Havnet plutselig til sengs en dag. – Ikke rart det!
Men da alle var gått på jobb og huset var tomt – kviknet jeg fort til igjen.
Sykkelen var tung og kjellertrappa bratt!
Men jeg var mer enn desperat – og greide til slutt å få Yamahaen opp trappa!
Hadde ikke all verdens tid. Så det ble en tur til Porsgrunn og tilbake igjen.
Det var deilig å kjøre igjen. Jeg nøt hvert sekund!
Da de andre kom hjem fra jobb lå jeg pent i senga og leste
Jukan og Preriebladet.
Plutselig Måtte jeg selge Yamahaen!!!
Skjønte ingen ting. Var det en elendig spøk – eller!
Yamahaen var min gode venn og uten et feilslag i ca. 11/2 år.
De hjemme hadde bestemt at jeg Måtte på Folkehøgskole i Drammen.
Helt riktig ja – Måtte!
Men det var ikke helt ille heller.
96 jenter og 17 gutter!
Det ble en travel og interessant tid…!
Men det var faktisk ikke det viktigste!
Jeg hadde selvfølgelig en plan.
De hjemme ville ha meg inn på Sosionom-linja.
Men en del av min plan var å komme meg inn på Verkstedlinja.
Og det greide jeg!
Men læreren hadde et stramt program for hele året.
Vi måtte lage tinntallerkener, loddebolter, lysestaker og alt mulig rart.
Det var vanskelig å få min plan til å passe inn her.
Jeg fant ut at jeg måtte gå direkte og hardt til verks!
Jeg ble med en kamerat nedover til Fredrikstad en helg.
Han hadde en nabo som hadde noe kjekt å vise meg.
Jeg hadde noen tusenlapper på konto fra Yamaha-salget.
Naboen åpner garasjen – og der står den!
Triumph Thunderbird 650 ccm 1965 mod!
Sølvgrå og svart.
Jeg slo til på flekken!
Hadde selvfølgelig ikke glemt «Easy Rider».
Skulle bygge en Chopper!
Selv i den tiden var Harleyene dyre.
Hadde ikke nok penger!
Det ble en flott tur tilbake til skolen.
3-4 timer med drømming og rolig kjøring.
Måtte jo dra det ut litt…
Fortsettelse om få dager…
Kommentarer