Hei kjære leser – fra Bodø i nord til Paros i Hellas i sør – og via Tsjekkia. Det er så langt jeg vet spennet på de som følger mine betraktninger om hage, blomster – og som har tatt i mot invitasjonen til ”Å se min hage” . Og det er muligens noen i ”dalstroka innafor” og på Råkkål og Doggerbank også som leser – men disse to siste stedene er bare navn jeg har hørt om fra før jeg begynte å få skjegg, og kjenner ingen der, så det vet jeg ikke . I Tsjekkia er det vissnok og introduksjonsvideo som er kikket på ( har en bekjent fra Tsjekkia som gjorde folk oppmerksom på den ) , også er det Google Translate på teksten . Hadde jeg visst det så skulle jeg pynta meg litt. Men altså – takk til dere alle som følger meg – og takk for veldig mange flotte positive tilbakemeldinger. Og forsinkelsen på bloggen skyldes altså ikke meg – men en datateknisk «ting» som jeg ikke var Herre over.
Som kanskje noen av dere husker, så var jeg innom det viktige temaet at blomstene har personlighet . Og dette er jeg og litt innpå i dag…..og som dere ser -
Kan man bli vakrere enn dette ?
Dronningen i hagen har nå kommet ut fra slottets krokete ganger og blomstrer til glede for meg og alle undersåttene . Fargen på vannliljen som nå er fantastisk og den vakre formen og ”tydeligheten” i framtoning har gitt henne tittelen som Dronning .
De andre blomstene viser henne respekt og beundrer hennes skjønnhet og prakt. OG litt lenger nedi vannet er det en liten knopp til på vei opp – så da må jo det bli prinsessen.
Hennes motpol får vi i denne karen her .
Alle piggene ute i perfekt symmetri
Den perfekte symmetri og form – og med alle piggene ute. Den barskeste av de barske. Etter hvert vil den gå over til å bli mer stålblå i fargen og blir og da litt mer lodden og snill på toppen . Akkurat som oss mennesker iallefall meg – tøff og stikkende i yngre dager. Nå litt mer mer grå og lodden på toppen, men dog med en viss sjarm.Jeg er nesten sikker på at denne blomsten heter Ståle.
Noen blomster liker å leve farligere enn andre. Rådyrene som bor i området her har ført til rosene mine bor i en rådyrsikker pergola i min hage. Armeringsnett sørger for at rådyrene ikke kommer inn der. Men – så fins det alltid noen som liker å ta litt sjanser og utfordre skjebnen . Denne rosen er slik – den MÅ bare stikke hodet ut og nærmest be om å bli spist. Foreløpig har det gått bra – men jeg har gitt beskjed at jeg ikke tar ansvar for hva som skjer med henne. Kan ikke skjønne hva hun skal utenfor gjerdet å gjøre. Gresset er stort sett ikke grønnere der.
Alltid noen som skal se hva som er "på andre siden" av gjerdet
Men jeg må bare innom et annet lite tema. Det er jo slik at jeg bor alene her på ”Gløtta” – og når man holder på og styrer i vei med spade , hakke , øks og sag med mer – så er det ingen som sier ”Nei så bra Arvid – så flink du har vært ” når jeg er ferdig med et av mine mange prosjekter. Men her kommer trikset – som jeg gladelig distribuerer videre til andre som holder på i hagen og er alene , eller mener at tilbakemeldinger fra kjærest, ektefelle eller tilsvarende ikke er tilstrekkelig. Pass på å følge med når noen går forbi – og legg merke til om de kaster et blikk inn i haven. Det kan være kjente eller ukjente – alt går . Begynn å snakk med dem litt om hagen din – og inviter dem gjerne inn for en titt. Og da passer du på å nevne noe du ha gjort som krevde mye innsats og slit. Si det tydelig – uten å bli for direkte. Sett og gjerne blikket litt vennlig men bestemt på dem . Om det ikke er respons – gjenta budskapet og flett det naturlig inn i setning med annet tema og avvent. Kommer det ros så smiler du og sier litt sånn beskjedent ”Jo da – det var jo en del arbeid , men jeg syntes det er veldig hyggelig å holde på med dette”. Og som min venn Marie sa – ”det beste er å gi litt ros til Arvid – da inviteres vi tilbake – og neste gang får vi kanskje vin og ”. Om det ikke kommer noe ros – gi en høflig men ikke uforståelig hentydning om at besøket og omvisning er slutt og at du må jobbe litt igjen.
Opprydding av bed på høyt nivå
Slik som dette har jeg nettopp hatt det i det området dere ser på dette bildet. Det var et bed som bare var ”rålls og marrakels” . Masse ugress og ikke orden på noe. Etter å ha ligget på alle 4 i en del dager er nå ugressrøtter fjernet – løk og planter jeg ville beholde godt i varetatt og ny planter skal på plass. Heldigvis har mine gode naboer Ann Karin og Tore kommet med tilbakemeldinger og oppmuntring. De syntes for øvrig jeg er en hyggelig nabo – og til tider sikker litt rar. Det er kun i hagen jeg lytter på musikk med øretelefoner, og jeg synger med når det passer seg slik. Passer meg altså. Og naboene har et sikkert vårtegn – når det høres sang fra naboens hage er våren på vei. Og av og til danser jeg litt. Det er mulig at om jeg hadde vokst opp i dag så ville jeg fått halve alfabetet stilt som diagnose. Men jeg har det fint – så diagnoser er ikke nødvendig. Å sette spaden ned i et nyryddet bed med myk god jord fri for ugress og styr er en av de STORE gleder i livet – synes nå jeg. Dere skal få se ferdig resultat senere.
Så var det disse skapningene som vokser her da ja …
Miss Willmotts Ghost
Denne tistelen her ( ikke ugress ) heter Miss Willmotts Ghost. Historien sier at en viss Miss Willmot i England en gang i tiden alltid hadde med seg frøstander i lommen av denne planten når hun var på besøk hos venner og bekjente . Hun strødde dem så i all hemmelighet i bedene der hun var på besøk – og etter et år eller kom de opp – og om jeg skjønner Miss Willmot rett – så smilte hun fornøyd over å sette sine spor på en så elegant måte. Thats my kind of woman. Henne skulle jeg likt å ha møtt.
Noen av dere som er rundt min alder husker muligens et barneTV-program hvor blant annet Hanne Krogh var med og også muligens Eva von Hanno. Programmet het noe sånt som «Den Glade Familie» og viste en familie hvor alle spilte og sang hele tiden. Jeg husker at jeg aldri likte det programmet – og familien var nærmest «speeda» og overlykkelige – og ingen av dem spilte på instrumentene de hadde – de «liksom-spilte». Tror det må ha gjort inntrykk siden jeg husker det ennå. Men altså denne familien er representert i min hage . Her er de :
Den glade familie.
Fordelene med disse vennene her er at de ikke spiller og at de stort sett forholder seg rolig.
Ukens blogg nærmer seg slutten – og har forhåpentligvis gitt deg som leser litt glede og inspirasjon til både å se deg rundt i din eller andres hage – og et lite tips hvordan man får ros og tilbakemeldinger.
Kjærester i kveldsskumring
Mitt hovedmantra når det gjelder både hage og skrik etter ros og oppmerksomhet er likt : Gjør hva du vil – men gjør det med stil.
Ønsker dere alle en god helg med bilde av disse to kjærestene .
Neste uke er jeg tilbake med blogging som ordinært - torsdager , og da er planen å skrive litt inspirerende for dem som liker å ha hagen men ikke gidder så mye . «Lur og lat» er tema ….og da tenker jeg ikke på mine naboer Linda og Hasse der Linda mente at om vi ryddet trærne og marka mellom oss så kunne min hage liksom gli over til dem – slik at den var deres også…. Så enkelt skal det ikke være !!
Ha en fortsatt vakker uke – og helg når den tid kommer….
Klem fra Arvid – en av Dronningens undersåtter.
Kommentarer