"Fager fredløs smiler – over heimen ned "
Hei alle sammen . En kveld jeg gikk i min egen lille verden rundt i hagen, var det nærmest som et kor av Fagerfredløs stod oppstilt foran meg. Pyntet seg hadde de og – til konsert. Og lyssettingen sørget en lav kveldssol for. En enkel omskriving av teksten på melodien «Fager kveldsol smiler» til «Fager fredløs smiler» stod på repetoiret og uten blygsel satte de i gang . De er i grunnen lite sjenerte hele tiden fagerfredløsen. De kan rykkes rett opp med rota – og plasseres omtrent hvor man vil og de etablerer seg og bestemmer selv hvordan de skal vokse. Og dermed er vi med sakens kjerne i denne bloggen – og et par uker fremover. Blomstenes personlighet – iallefall den jeg tillegger dem . Hadde jeg fått trilling-jenter så hadde de antagelig blitt døpt Hortensia, Pelargonia og Petunia Dalseth Iversen. Stakkars barn – med navn som forpliktet slik kunne det blitt en tøff oppvekst. Men tilbake til blomstene .
På den ene husveggen min bugner det av Clematis i mange varianter – og de har ingen hemninger når det gjelder å vise seg fram og tiltrekke oppmerksomhet. Her bor vi ! er budskapet fra dem . Og når de synger så er
Clematis i fri utfoldelse
det mer «Alltid freidig hvor du går» som er favorittsangen. Og litt lenger nede på veggen er det en litt mer sjenert «dame» som bor. Det er ikke så mange blomster på denne , men den er veldig vakker der den litt sjenert stikker hodet fram mellom villvin og annet som klatrer opplangs veggen .
Sjenert clematis titter frem
Så har du de som alltid skal være litt alternative. De som mener at det viktigste er hvordan de kan bidra til et bedre miljø, som vil ha glutenfri gjødsel, og som ikke er så opptatt av om de er pene. Det viktigste for dem er at de kan bidra til at humler og andre insekter får nektaren og annet de trenger for å leve.
"La oss leve for hverandre " er sangen disse blomstene liker best.
Og ikke å forglemme – han som hegner igjen i hippietida fra sent 60-tallet. Skal liksom være mest mulig rufsete og anderledes . Mener at det indre er det som er viktigst og at alt det ytre bare er staffasje. Allium Hair er navnet – og dere kan vel gjette hvilken musikk den elsker – nettopp – Musicalen Hair.
Allium Hair – heter denne krabaten. Bærer sitt navn med rette
Men oppi alt så skal det og sies at den er observert i relativt hete omfavnelser med en rose som vokser ved siden av. De lener seg iallefall på hverandre – men jeg tror det kjærlighet i luften .
I en urne plassert ved en av dammene er den victorianske og relativt tilkneppede georginen et fint blikkfang. Kronbladene er nærmest som fløyel og fargen er dyp rød. Den oppfører seg litt kongelig og er ikke interresert i så mye sosial omgang med de andre. Jeg har ikke hørt den synge ennå – men er sikker på at den hadde gått i giv akt og felt en liten tåre om «God save the Queen» ble spilt av fullt orkester i hagen min .
Georgine med royalt uttrykk
Og rundt halsen har den selvfølgelig hvit stivet krage. Mulig det er krinoline – men er ikke helt sikker på hva krinoline betyr – men det passet så godt her . Er det noen som gidder å finne ut om den engelske garden gidder å komme ?
Pioner – eller peoner , er blomster mange av oss har , og som mange setter veldig stor pris på. Jeg har og diverse sorter og en av de veldig vakre er en fransk peon. Jeg tror den er av den litt mer «vovete» typen som liker å stå og vise seg frem – og blunke litt småfrekt når vi går forbi. Jeg har prøvd å «snu» litt på noen stilkene noen ganger , men jeg tror den har lagt sin elsk på en hvit trepion som står litt lenger borte. Så den vi hele tiden ha blikket rettet mot den . Og innimellom nynner den på Edith Piafsanger .
Fransk peon . med franske følelesesliv
Motsatsen til den litt vovete peonen er denne lille damen her . Lett rødmende kommer hun frem hver somme rog etter å ha stått litt sjenert en stund så blir hun tryggere på seg selv – og så slår hun til i all sin knallrosa prakt.
Lett rødmende – klar til å møte verden
Det tar bare litt tid – men ikke alle kan være så frempå med en gang mener hun.
Foran huset mitt ser det nærmest som ut frisørsalong – slik de var da jeg vokste opp . Altså sterke innslag av kruspermanent. Dog ikke blått hår – det får da være grenser mener Stormarikåpen.
Kruspermanent på høyt nivå
Disse er behørig plassert ved inngangspartiet slik at de får med seg alle som kommer. Akkurat slik sånne eldre damer med permanent liker det. Full oversikt . Musikk syns de ikke så mye om – det blir så bråkete . De har mer enn nok med å prate sammen.
Til slutt i dag tar jeg med en avblomstret Allium . Det er godt å vite at og i blomsterverden er man vakker selv om man ikke står i full blomst lenger. For det er jo slik med oss mennesker og – at en hver alder og tid i livet har sin sjarm .
Man kan og være vakker om man er avblomstret – om stoltheten er der
Jeg ønsker dere en fin første helg i august . Ta en tur ut og se på det som vokser rundt deg der du er – det er garantert noen personligheter der også …. Neste uke skal dere få hilse på noen av de andre som bor hagen min – bl.a. pønkeren og den infame sensuelle.
Klem fra Arvid
Kommentarer