Mye å se i en hage. Denne innbiller seg visst at den er på spa i min dam.
Min plan er å ha et hovedbudskap for hver blogg med avsporinger underveis. Den kommer allerede nå. Mitt spørsmål er: Kan Iberiasnegler svømme eller dykke ? ( Kan for øvrig opplyse at søsteren til en god venninne som flyttet fra Portugal – som altså er på den Iberiske halvøy – ikke så Iberiasnegler før hun kom til Norge). Men det er altså slik at jeg har en relativt stor dam i hagen – og midt i den ligger det en steinhaug .Oppå der lå det en snegle i dag – midt i dammen. Hvordan den kom seg dit vet jeg ikke – men den så ut som den nøt tilværelsen og nærmest innbilte seg at den var på spa. Skal bli interessant å se om den kommer seg derfra.
Så til ukens hovedtema som er kontraster. Den gangen jeg gikk på skolen – i forrige årtusen er vel det – lærte vi en setning : “Faktorenes orden er likegyldig”. For meg er i grunnen hele setningen likegyldig ( kom aldri lenger enn til minimum mattepensum på videregående ) – men skjønte vel hovedbudskapet i setningen – selv om jeg ikke skjønte hvorfor jeg skulle vite dette. Og en omskriving av denne setningen er altså med meg nå. ”Kontrastenes orden er ikke likegyldig”.
I dag har det vært en kontrastfylt dag værmessig. Det meste man kan oppleve av vær ( utenom snø ) på en typisk norsk sommerdag. Og denne kontrasttenkingen er med meg ennå. Har mellom regnbyger ruslet rundt og fundert på alle kontrastene i hagen som jeg har bestemt er så flotte. (altså overlevelsesteknikk på høyt nivå; hvis blomstene gjør det motsatte av det du vil, bestem deg for at det er flott!) OG det er nettopp kontrastene som er med på å gjøre hage spennende.
En blanding av former, farger, og størrelser. For eksempel er det en farge på blomster som ofte ikke er populær. GUL. Det er OK til påske – da er det egg, planter, fjør og høner som får skinne i frisk gulfarge – og etter det er det jevnt over slutt med å verdsette gule blomster.
«Jeg er sikker på at hvis blomstene hadde et likestilling- og diskrimineringsdepartement , så ville de gule blomstene hatt jevnlige møter med de som arbeidet der for å fremme sin sak som diskriminerte»
Vet til og med om noen som har gravet opp alle gule planter i hagen ved huskjøp, for å erstatte dem med andre farger. For 12-13 år siden, når etablering av min hage ble påbegynt, hadde jeg mange tanker om ”bed med hvite blomster – for å skape en kjølig atmosfære ” – ”bed der alle toner av lilla og rosa skulle være representert»– og kun det” etc.
Jeg glemte en ting – de gule blomstene samlet seg til allmøte og gikk i sammen i store tropper som marsjerte rundt i hagen til Bojarenes Inntogsmarsj ( tror det er den som var intro til Ønskekonserten før ) – og de etablerte seg frekt og frodig der det passet dem. Og i stedet for å krige mot dem – (er mer for fred og flower power og sånt jeg ) – så fant jeg ut at ved å lage kontraster med gult bl.a. så kunne man få bed med kraft og tydelighet – og at det er vakkert selv om blomstene er gule. Og alle var glade og det ble nærmest fred på jord. Og trikset for at og jeg ble fornøyd er altså kontrastenes orden – og dette trikset deler jeg nå med dere. Pass på å la en farge være dominerende ved blanding av farger. Ikke fem blomster av hver farge – og ikke plantet i system. Min favorittfarge til det gule er forøvrig hvitt…
Jeg ville egentlig ikke ha gule blomster, men de samlet seg til allmøte og bestemte seg for å vokse der det passet dem.
Så mitt råd er – ikke vær redd for kontraster – enten det er du selv som lager dem, eller naturen Meg bekjent er det ingen som går rundt i naturen og måler opp hvordan blomstene skal vokse , eller hvilke farger som skal få lov å være samboere.
Det samme gjelder med former – denne kombinasjonen beundret jeg i dag.
Her er et godt eksempel på kontraster.
De store bladene (noen halvspiste av snegler) og alt det andre rundt utfyller hverandre perfekt….har jeg bestemt .
Moderne, stramme blomsterkasser i forkant konstraterer gammelt kirsebærtre.
På dette bildet er det gamle markspiste kirsebærtreet – som ikke har gitt kirsebær siden karri-krydder kom til Norge) – brukt som klatrestativ for clematis, blåregn og andre klatreting. Og for å roe det hele litt ned – noen stramme moderne blomsterkasser i forkant. Kontrast som funker.
Hvis noen spør meg om hvorfor det ligger store steiner på den ene siden og små på den andre, så sier jeg bare at det ble best slik.
For et par dager siden fant jeg ut at jeg måtte ha mer stein til å legge rundt kantene på et par av bedene. Det ene var ferdig – og det andre var litt furtent da det ikke hadde fått noe stein som rammet det inn…. OG i mangel på store stein – konkluderte jeg med at naboens steiner som de ikke skulle bruke selv var glimrende til formålet. De er veldig mye mindre, men om noen spør hvorfor de er forskjellig - så sier jeg at det er for å skape en spennende kontrast – der de store virkelig blir store og de små viser at de står like sterkt når de bare er samlet.
OG slikunne historien fortsette…..ta en tur ut i din hage, på din balkong eller i naturen for den slags skyld…. Se på kontrastene og kanskje,,,kanskje en dag så slipper de gule blomstene å være så triste og lei seg – og ”psykologen for gule blomster med mindreverdighetskompleks” kan pakke sammen for han ikke er nødvendig lenger…
Til slutt et bilde med den ultimate kontrast – selvlaget prismekrone montert i rustent armeringsnett og lyssatt fra undersiden – plassert midt blant lupiner etc….. Jeg syntes det er vakkert jeØnsker alle fortreffelig sommeruke – og kommentarer mottas med bukk og høflige takk.
Hilsen Arvid – kontrastenes forkjemper.
Kommentarer