FINALLY; sommerferie! Tiden har gått så utrolig fort. Tanken på at vi snart har spilt i band i 7 år, oss fire, er utrolig rar. Hva var det egentlig som fikk oss til å ville stå på en scene og spille vår egen musikk foran mennesker?
Hvor mye arbeid som måtte til for å få noe som helst fremgang, var vi ikke helt klar over, da. Som 11-12 åringer ville vi spille i band, noe som var ”drittkult”. Vi ville spille fordi det var gøy. Satsing, var ikke noe vi så på som realistisk. Vi gikk ut av barne-, ungdomsskolen og videregående samtidig som å Frk. Fryd ved siden av. Om det har vært stress? Yessir, men verdt det. Fremtidsplanene og målene vi setter oss, har vi muligheten til å nå, fantastisk!
Foto: Steffan Jünger Ims
Kombinasjonen av å spille i band, være tenåring og å ha det søte imaget – var inntrykket de fleste fikk da Frk. Fryd startet. Det var først og fremst ikke musikken som skapte oppmerksomhet, kan vi ærlig si.
Vi er glade for at vi ble med på bl.a. UKM, ”Bandbussen2008”, opptredener på fritidsklubber og skoleavslutninger. Etter å ha spilt sammen i flere år, merker vi at vi har hatt godt av å spille på de små, men viktige stedene. Vi glemmer aldri den ene gangen publikum med en gjennomsnittsalder på 13 år, ”buet” på oss, etter 2. sang. Haha, morsomt. Feilene vi gjør på konserter er noen ganger til å dø av. Mitt verste mareritt er faktisk å ramle ned fra scenen under en konsert. Stagedive derimot, er et ”must” før jeg dør.
STOKA TITS
Kommentarer