Hellas er blitt politikkens Neverland. Det kommer aldri til å gå slik EU, IMF og Den europeiske sentralbanken lover. Så hva gjør grekerne og Europa da? Mandag kveld revnet selv Troikaen.
Forrige uke var det gatekamper både i Madrid og Aten, mens Portugal opplevde den største politiske demonstrasjonen siden diktaturets fall i 1974. Det revner i sør, og opp gjennom revnene lyder rumlingen fra stadig mer urolige masser.
De er utvilsomt berlinere, de svarthårete ungdommene som henger rundt kebabsjappen i Kreuzberg. De er født her, av foreldre som selv er født her. De snakker tysk og lider når Hertha Berlin går på nok et nederlag. De er barnebarn av de første tyrkiske innvandrerne, og lengter ikke til Anatolia.
I Angela Merkels kalender står det antakelig en fet, rød ring rundt onsdag 12. september. Den dagen kan hun få beskjed om at nå går det ikke lenger. Enten må hun gi opp sin plan for å redde Europa gjennom å skape ”mer Europa”, eller så må Tyskland få ny grunnlov.
Paris: Belgia, Danmark og Østerrike er tre små, røde øyer i et blått europeisk hav. Men kanskje vil alle franskmennene som akkurat nå er på vei til stemmelokalene sørge for at høyrevinden som har feid over kontinentet de siste årene, skifter retning. ”Frankrike stemmer over Europas fremtid”, lød en overskrift i spanske El Pais. Slik oppleves det også i London, i Brussel, og ikke minst i Berlin.
Dette er slikt stoff som venstresidens drømmer veves av: I dag domineres EU-området av høyreregjeringer. Etter at finanskrisen startet i 2008 er de fleste europeiske regjeringer som har møtt velgerne, blitt kastet. Nå er det Frankrikes tur. Venstresiden har alt å vinne, høyresiden alt å tape. Men dette er slikt stoff som virkeligheten består av: Heller ikke venstresiden har noen plan for hvordan krisen skal løses.
Tyskerne er dømt til å lede Europa. De trodde selv de skulle slippe unna, etter den øredøvende fiaskoen sist gang. Men historien ville det annerledes. På ny ligger førersetet i Berlin. Berlin: Like overfor byens mektige og skitne domkirke, på andre siden av Unter den Linden, ligger en futuristisk kube i skjærende neonfarger, like naturlig plassert som en iPad i en bok av Goethe.
Portugal er et økonomisk laboratorium. Der utprøves EUs økonomiske stabilitetspolitikk på et lydig folk, som ikke brenner kinoer eller velter biler. Så langt er eksperimentet mislykket. Men skulle portugiserne komme til at de ikke lenger vil være prøvekaniner for tysk nedskjæringspolitikk, kan de fort komme til å oppdage at selv i et demokrati har de ikke noe valg.
Den politiske romansen mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy vekker oppsikt både i Tyskland og Frankrike. Når et par som aldri har likt hverandre, plutselig flørter åpenlyst, lurer en jo på hva som ligger bak. Sannheten er enkel og nærliggende: Taper Nicolas Sarkozy vårens presidentvalg, ryker også Angela Merkels Europapolitikk.