Enten må de europeiske nasjonalstatene gradvis forsvinne, eller så går EU i oppløsning. Nå er valget enkelt: En reell europeisk føderasjon, eller et nasjonalistisk kaos. Slik fortoner i hvert fall situasjonen seg for to av EUs mest markante politikere, tyskeren Daniel Cohn-Bendit og belgieren Guy Verhofstadt.
Tyskerne må slutte å oppføre seg som Europas moralske førere, sier franskmannen. Bare innrøm det, dere vil alle helst være tyskere, sier tyskeren. To små planeter, i hvert sitt univers. Tilfeldigvis kom jeg til å lese to intervjuer etter hverandre som til sammen avdekket hvorfor eurokrisen har potensial til å drive en dyp kile inn i hele det europeiske prosjektet.
Paris: Belgia, Danmark og Østerrike er tre små, røde øyer i et blått europeisk hav. Men kanskje vil alle franskmennene som akkurat nå er på vei til stemmelokalene sørge for at høyrevinden som har feid over kontinentet de siste årene, skifter retning. ”Frankrike stemmer over Europas fremtid”, lød en overskrift i spanske El Pais. Slik oppleves det også i London, i Brussel, og ikke minst i Berlin.
Dette er slikt stoff som venstresidens drømmer veves av: I dag domineres EU-området av høyreregjeringer. Etter at finanskrisen startet i 2008 er de fleste europeiske regjeringer som har møtt velgerne, blitt kastet. Nå er det Frankrikes tur. Venstresiden har alt å vinne, høyresiden alt å tape. Men dette er slikt stoff som virkeligheten består av: Heller ikke venstresiden har noen plan for hvordan krisen skal løses.
Når Nicolas Sarkozy blir truet, er han farlig. Farlig for minoriteter, liberale tanker og retten til fritt å ta imot informasjon. Nå er han truet. Valgkampen som ble avbrutt av den forferdelige massakren i Toulouse, var allerede i ferd med å skjene ut til høyre.
Den politiske romansen mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy vekker oppsikt både i Tyskland og Frankrike. Når et par som aldri har likt hverandre, plutselig flørter åpenlyst, lurer en jo på hva som ligger bak. Sannheten er enkel og nærliggende: Taper Nicolas Sarkozy vårens presidentvalg, ryker også Angela Merkels Europapolitikk.
Sist fredag var damenes aften i Europa. Og for noen damer: En jentunge som kjempet for Gud og mot England, og en frisert frue som kjempet for England og mot EU. Frankrikes president sto med blottet hode utenfor et gammelt, lite og vanskjøttet hus i landsbyen Domrémy-la-Pucelle i den nordøstlige delen av landet. Han sto der i det kalde regnet for å skinne litt i gløden fra landets skytshelgen. 6.