Når politikken er blitt et sirkus, må det være plass til en ærlig klovn. Ikke en ufrivillig narr som Silvio Berlusconi, men en profesjonell og hardt arbeidende gjøgler. Gjør plass for Beppe Grillo i den europeiske manesjen.
Silvio Berlusconi skapte sitt parti gjennom medier han selv eide, Beppe Grillo bruker bare nettet og fysiske optpredener. I øyeblikket ligger han like bak Berlusconi på meningsmålingene. (Foto:
Roma: På de nasjonale meningsmålingene er antipartiet hans, Movimiento 5 Stelle (Femstjernersbevegelsen), oppe i 16,5 prosent, og plutselig er det ingen som ler av Beppe Grillo.
Han har vært boikottet av italiensk fjernsyn siden 1993, selv om det siste programmet hans hadde 16 millioner seere. Bloggen hans er en av verdens ti mest leste, og den største sør for Alpene. Hver eneste dag denger han løs på alt som er galt i Italia og Europa, og han gjør det på italiensk, engelsk og japansk.
Seks måneder etter at den tidligere EU-kommissæren Mario Monti overtok styringen av Italia, er det gamle politiske systemet i ferd med å råtne på rot. I likhet med Hellas, Frankrike og Tyskland søker velgerne mot protestpartier til høyre og venstre, og gjerne mot grupper som ikke vil være partier etter tradisjonelt mønster. Det tyske piratpartiet rykker inn i den ene delstatsforsamlingen etter den andre, og er omtrent like store som regjeringspartiet Fridemokratene. I Italia fikk Beppe Grillos internettbevegelse mellom 10 og 20 prosent av stemmene i en rekke store byer, til tross for at bevegelsen ikke har noen organisasjon, ingen medier på sin side, ingen generalsekretær og ingen fast struktur.
Detonatoren kommer!
En stor campingbuss ruller inn på den sentrale piazzaen i Placenza, La Spezia eller Gorizia. Ved rattet sitter Beppe Grillos svoger, bak sitter komikeren selv og hakker ned dagens bloggpost. Han solgte Ferrarien og yachten og investerte i denne rullende valgkampmaskinen da han bestemte seg for å sprenge det gamle politiske systemet i filler. Siden han ikke er nyansenes mann, kaller han seg selv for ”Detonatoren”. Rammstein-musikken tordner fra bussens høyttalere når den stanser. Beppe Grillo stiger ut, med den grå manken som en bjørnsonsk sky om hodet, og lar seg hylle av flokken av stort sett unge menn, grillini, som er møtt fram for å ta imot ham.
Med eller uten mikrofon roper han sine velformulerte skjellsord ut over mengden. De flirer rått når han snakker om ”psykodvergen” Berlusconi, som har fått for mye sex, og ”Alzheimer-Prodi” og ”bokholder-Monti”, som har fått for lite. Så går han løs på euroen. Italia må ut av den felles valutaen om landet skal komme seg på fote igjen. Det samme sier protestpartiene i Hellas, Frankrike og Spania. Beppe Grillo er kanskje morsommere, men budskapet hans har gjenklang over hele Europas syke sørflanke.
Italia ut av euroen
I tillegg til å melde Italia ut av euroen, vil Grillo nekte å betale landets store gjeld. Han kaller kravet om at landet skal innfri sine økonomiske forpliktelser for ”en utopi og frekkhet”. Derimot lover han gratis bredbånd til alle, en bedre miljøpolitikk og vekst i økonomien. Der Spiegel skriver at Grillos løfter ”kanskje er Commedia dell’arte, men noe politisk program er det ikke”.
Beppe Grillo, som selv ble dømt for uaktsomt drap i 1980 etter at tre personer døde i en bilulykke, vil ha forbud mot at straffedømte kan sitte i parlamentet. Han sier selv at han ikke har slike ambisjoner, men så lenge Mario Montis tyskinspirerte sparepolitikk fører til at italienere flest får det verre, er det ingen som vil utelukke at velgerne satser på en klovn i stedet.
Denne uken kom tall som viste at Italias økonomi krymper for tredje kvartal på rad. Landet er inne i sin fjerde resesjon på like mange år. Fallet på 0,8 prosent var større enn selv pessimistene hadde regnet med. Den tredje største økonomien i eurosonen går dårligere enn både Tyskland, Frankrike og eurosonen samlet. Arbeidsledigheten er offisielt 9,8 prosent, og selv Mario Monti sier at den ikke vil synke før tidligst neste år.
Tredje største parti
Neste år er det også nasjonale valg. Mario Montis periode som vaktmester for et land i dyp krise er over, Italia skal tilbake til normale demokratiske strukturer med valgt statsminister. I en fersk meningsmåling får sentrum-venstrepartiet Partito Democratico 25 prosent, Silvio Berlusconis gamle regjeringsparti får 19 prosent, mens Beppe Grillos løse allianse av internettaktivister, Movimiento 5 Stelle, får 16,5 prosent. Første gang bevegelsen stilte til valg, i 2010, fikk den 1,8 prosent.
Mandag i forrige uke var det lokalvalg i 900 italienske byer. Ni millioner italienere kunne stemme, og de ga Berlusconis parti, Frihetsfolket (PDL), grundig juling. I flere store byer kom partiet på femteplass, bak venstresidens PD og protestbevegelser som M5S.
Berlusconi har forholdt seg relativt rolig siden han ble skjøvet til side i november. Men nå ser begge de to partiene som støtter Mario Montis teknokratstyre at fundamentet er i ferd med å rase ut. ”Vi støtter Montis regjering, men vi vil naturligvis ikke binde oss til å stemme for tiltak som vi ikke er enige i, det er jo ganske logisk”, skrev Berlusconi på Facebook i forrige uke.
Frykt for ny voldsbølge
Beppe Grillo er ikke det eneste tegnet på at det ulmer under overflaten. Når noen av valgdistriktene gjennomfører andre valgomgang over helgen, vil offentlige bygninger og valglokaler være beskyttet av soldater. Likningskontor over hele landet har mottatt brevbomber de siste månedene, det er kastet brannbomber mot offentlige bygninger og flere personer er skutt i kneet. Alle hendelsene vekker ubehagelige minner om Italias voldelige periode fra 1969 til 1981, da mer enn 2000 mennesker døde i politiske attentat. En organisasjon som kaller seg Den uformelle anarkistføderasjonen har tatt på seg ansvaret for bombene og skytingen denne gang. Mange frykter at landet er i ferd med å få en moderne versjon av De Røde Brigader.
I en slik situasjon er det kanskje ikke så rart at folk søker mot humoren, selv om det skulle være galgenhumor.
Kommentarer