Revner det for Sarkozy?

 Paris lørdag: Sannsynligvis vinner Ingen første runde av det franske presidentvalget i morgen. Nicolas Sarkozy eller Francois Hollande kommer til å få flest stemmer, men antakelig ikke så mange som Ingen.

I kappløpet mellom de 10 kandidatene som stiller til valg, vil enten den sittende presidenten eller utfordreren fra sosialistpartiet få i underkant av 30 prosent, men over 30 prosent vil stemme på Ingen, ved å holde seg hjemme.

Og hvorfor skulle de nå begi seg til stemmelokalet? Det franske valgsystemet er organisert slik at velgerne, med general de Gaulles ord, kan stemme med hjertet i første valgomgang og med hjernen i andre. Men hva når hjertet er ganske uberørt?

Hvem er minst mislikt?

Franske kommentatorer mener at valget vil bli avgjort til fordel for den minst mislikte av de to egentlige kandidatene, Sarkozy og Hollande. Fordi det er lettere å gremmes over den lille duracellkaninen som for tiden er president enn den vaniljepuddingen som forsøker å bli det, kommer Frankrike antakelig til å oppleve et regimeskifte, og det politiske Europakartet til å bli betydelig endret. (Ikke skyld på meg for de uærbødige betegnelsene på de to, det er slik de omtales selv i seriøse franske medier), Jeg skal rapportere fra Paris både under første og andre valgomgang, så det vil bli god anledning til å komme tilbake til den lange fremtiden. La oss begynne med den korte:

Skulle Sarkozy komme på andreplass i morgen, er løpet antakelig kjørt for ham. Prestisjenederlaget vil være såpass kraftig at han ikke vil komme seg igjen på de to ukene som gjenstår før andre og siste valgomgang, med mindre noe ekstraordinært skjer.

Hollande kan fint tåle en andreplass, han har ligget bak Sarkozy på meningsmålingene i store deler av valgkampen, men fremdeles hatt en solid ledelse når velgerne blir spurt hvem de vil stemme på når hjernen skal koples inn.

Stjal klærne til Le Pen

Det er bak de to det begynner å bli virkelig interessant. Vil valgkampens store hit, den sjarmerende revolusjonsromantikeren Jean-Luc Mélenchon klare å passere Marine Le Pen, som ikke klarte å vri seg ut av Nicolas Sarkozys klamme omfavnelse? Som i 2007 stjal Sarkozy klærne hennes mens hun badet. I stedet for å bygge sitt kandidatur på internasjonalt statsmannskunst, bombingen av Libya og det nesten symbiotiske forholdet til Angela Merkel, valgte Sarkozy plutselig å gjøre halalkjøtt og innvandring til Frankrikes største problem. Plutselig var det ikke mulig å høre forskjell på presidenten og den radikale høyrepopulisten. Frieriet til fremmedfrykt og lovprisningene av den kristne slakteteknikkens fortrinn ga ikke Sarkozy noe løft, men hindret samtidig at Marine Le Pen fikk det. Totalt sett er høyresiden svekket i løpet av valgkampen, til fordel for sentrum og venstre.

Her er de 10 kandidatene (med videoer)

Hvis venstresidens kandidater, hvori allernådigst inkludert De grønnes Eva Joly, skulle få over 45 prosent av stemmene, skal mye rart skje om ikke Hollande vinner andre omgang, den 6. mai.

Ser vi bort fra det virkelige listefyllet blant de 10 kandidatene, er første valgomgang først og fremst en kamp om politisk kapital som kan veksles inn i innflytelse og posisjoner i de 14 hektiske dagene før finaleomgangen. Det er derfor De grønne er så skuffet over Eva Joly. Hun skulle bringe dem opp mot åtte prosent og en skikkelig hestehandel med Hollande, nå havner hun kanskje under tre prosent og har ikke engang et halt muldyr å tilby.

Revolusjon ved valgurnene

Da er det noe annet med Mélenchon og Le Pen. Mélenchon har gjort seg til talsmann for det han beskriver som et stadig sterkere sinne blant de som faller utenfor. I pakt med den mest blomstrende franske retorikk snakker han om «en revolusjon ved valgurnene» – som vel er en slags selvmotsigelse. Men skulle han bli nummer tre, og dra seg opp mot 17-18 prosent av stemmene, kan han kreve bastante motytelser for å gi Hollande sin uforbeholdne støtte. Alternativet er selvfølgelig ikke å støtte Sarkozy, men å være så forbeholden i støtten at arbeidsfolk (eller snarere arbeidsløsfolk) holder seg hjemme.

Sarkozy vet på sin side at mange av Nasjonal Fronts velgere nok er enige med ham i synet på halalkjøtt og innvandrere, men de forakter hans økonomiske politikk og vemmes av hans åpenbare glede av å menge seg med den økonomiske sosieteten. For å kompensere tapet av de sosialistiske høyrepopulistene, må Sarkozy få flesteparten av stemmene fra de som i morgen stemmer på Francois Bayrou og andre sentrumskandidater. Det har ikke blitt lettere for ham etter at han truet med å trekke Frankrike ut av Schengen og pretendere at globaliseringen er noe Frankrike kan overse.

Hvilken vei haren hopper fra mandag, vil avhenge helt av stemmefordelingen fra tredjeplass og nedover.

Jeg melder meg igjen når tallenes tale er klar, en gang søndag kveld.

Følg på twitter.com/svelle

Les også:

Nicolas Sarkozy er en farlig mann

 Et sosialistisk Europa? Mais, non!