Dette er slikt stoff som venstresidens drømmer veves av: I dag domineres EU-området av høyreregjeringer. Etter at finanskrisen startet i 2008 er de fleste europeiske regjeringer som har møtt velgerne, blitt kastet. Nå er det Frankrikes tur. Venstresiden har alt å vinne, høyresiden alt å tape.
Francois Hollande ser ut til å cruise inn til seier 6. mai. Men Frankrikes første sosialistiske president siden Francois Mitterrand kan få en fornyet eurokrise rett i fleisen. (Foto: Reutes/Scanpix)
Men dette er slikt stoff som virkeligheten består av: Heller ikke venstresiden har noen plan for hvordan krisen skal løses. Tvert i mot kan de bli valgt til maktløshet og tiltakende sosial og økonomisk katastrofe. Og igjen: Frankrike kan bli førstemann ut.
Etter at kampen mot halalkjøtt og terroren i Toulouse ga ham et lite løft på meningsmålingene, glir president Nicolas Sarkozy tilbake på de målingene som er offentliggjort etter påske. Ennå har han en marginal ledelse i første valgomgang, men når han settes opp mot sosialistpartiets Francois Hollande, slik de fleste regner med at andre valgomgang vil forløpe, ligger Sarkozy åtte-ti prosentpoeng bak. Europa må altså forberede seg på at Frankrike, for første gang siden 1980-tallet, skal ledes av en sosialist.
Les også: Sarkozy er en farlig mann
Tyskland neste?
Lederen for de tyske sosialdemokratene, Sigmar Gabriel, håper at en seier for Hollande skal inspirere også tyske velgere til å ta et skritt til venstre. Venstresiden i Italia murrer stadig høyere over kuttpolitikken som teknokratregjeringen til Mario Monti fører. Grekerne velger ny regjering samme dag som andre valgomgang i Frankrike, foreløpig ser det ut til at venstrepartiene vil få flertall selv om de ikke vil klare å samarbeide om en regjering. I Nederland vakler den høyreliberale regjeringen under stadig mer ekstreme krav fra Gert Wilders enmannsparti. Det politiske kartet i EU kan bli endret raskt – og neste år er det forbundsdagsvalg i Tyskland.
De ferskeste tyske meningsmålingene gir ikke flertall for noen av de koalisjonene som har styrt landet siden 1995. Mye kan og vil skje fram til tyskerne går til urnene neste høst, men Sigmar Gabriel, leder for det sosialdemokratiske SPD har i hvert fall drømmen inntakt. Med sosialdemokratisk ledelse i EUs to viktigste land kan det være duket for det han har beskrevet som ”en andre Marshall-plan for Europa”.
Vekstpakt, ikke Finanspakt
Slike ambisiøse planer har ikke Hollande presentert for de franske velgerne. Hans viktigste tiltak for å motvirke Eurokrisen, som nå blusser opp igjen, er reforhandling av den finanspakten som 25 av de 27 medlemslandene er blitt enige om. Hollande vil ha mer offensiv motkonjunkturpolitikk inn i pakten, den skal være et program for vekst og investeringer, ikke bare for budsjettkutt og finansiell disiplin.
Holder han fast på kravet etter han eventuelt blir valgt, vil byråkratene i Brussel nok klare å finne noen passe uforpliktende formuleringer som Hollande kan presentere som en seier, de er gode til slikt. En Finans- og vekstpakt trenger ikke koste all verden av politisk kapital, så lenge Tyskland fortsatt får viljen sin i spørsmål om den økonomiske kapitalen.
Venstrehåp i Europa
Hollandes langvarige og klare ledelse i valgkampen har tent et lite håpets lys i de mange venstreorienterte kroker av kontinentet, hvor det lenge har vært mørkt. I mars arrangerte flere tenketanker en konferanse i Paris for å hamre ut en felles agenda for sentrum-venstre. Selv om konferansen avfødte en tre sider lang uttalelse om ”Vekst, solidaritet, demokrati – å stake ut en ny kurs for Europa”, var det smått med konkrete tiltak.
Pierre Haski, som leder det franske nyhetsstedet Rue89, sier i et intervju med den britiske utgaven av Huffingon Post at det politiske landskapet i Europa kan bli endret hvis det franske sosialistpartiet allierer seg med sosialdemokrater i andre land, spesielt i Tyskland. Men han er skeptisk: ”Min store bekymring er mangelen på visjoner. De ser den historiske muligheten, men mangler ideene… og handlingsrommet er så lite.”
Hvor lite handlingsrommet er, kan Francois Hollande komme til å oppdage nokså raskt etter at han eventuelt er flyttet inn i Elysee-palasset. The Economist skriver på lederplass at Frankrike kan bli sentrum for den neste eurokrisen. Det er sterke ord, når en vet hvor ille det står til i Spania. Men ifølge det britiske magasinet oppfører Frankrike seg fortsatt som om de har en offentlig økonomi som Sverige og Tyskland, mens den i virkeligheten er nærmere, ja nettopp: Spania
”For å si det enkelt: Frankrike kommer til å stå overfor de tøffe valgene som Gerhard Schrøder, Tysklands tidligere forbundskansler sto overfor på begynnelsen av 2000-tallet, eller som Sverige sto overfor på midten av 1990-tallet, når landets ikke-bærekraftige velferdssystem kollapser”, skriver bladet.
Ingen av de to favorittene snakker i slike vendinger. Faktisk snakker de så lite om landets sviktende økonomi som mulig. Det går helst i Likhet, Frihet og Halalkjøtt. Lederen for Reuters redaksjon i Paris, Paul Taylor, sa nylig at politikerne ikke har forberedt franskmennene på de ”nødvendige ofrene” som må komme, og at resultatet kan bli en ”sosial eksplosjon” etter valget.
Skulle det skje, dempes nok lysten hos resten av Europas sosialdemokrater til å bruke Frankrike som inspirasjonskilde når det nærmer seg valg også hos dem.
Kommentarer