Hvem som bryr seg om Europaparlamentet? Tja, den siste måneden har 2,5 millioner europeere forsøkt å påvirke en ukens store debatt her i Brussel. Det er da noe.
To millioner fem hundre tusen protester overleveres til Europaparlamentet i forrige uke, med krav om at ACTA-loven må stanses. (Foto: Scanpix)
Siden 25. januar har telleverket på avaaz.org løpt som om det målte statsgjelden til Hellas. Sjuhundre og femtitusen, klikk, klikk, klikk. En million tre hundre og tjue tusen, klikk, klikk. To millioner to hundre og åttini tusen, klikk, klikk, klikk. Pekefingeren, vår nye demokratiske legemsdel, har vært i hardt arbeid. Marcus Erlbacher fra Østerrike har trykket inn sin protest, sammen med Susanne Felten fra Tyskland, Lucas P fra Frankrike, rumenske Iulia Suiu og to millioner fem hundre tusen andre.
I følge Die Zeit kjemper nerder mot byråkrater, gamle medier mot nye, Hollywood mot Silicon Valley, penger mot frihet, uncool mot cool. Trofeet heter ACTA, en internasjonal avtale som vil regulere bruken av internett, kjempet fram av underholdningsindustrien, legemiddelbransjen og andre ofre for piratvirksomhet. Europaparlamentet har i sin makt å stoppe avtalen.
Protest stoppet lov
Nok engang blir nettet brukt til å forsvare seg selv. I USA skrev sju millioner under på en protest mot en beslektet lov, kalt SOPA. Oversvømmet av mail og nettunderskrifter gikk Kongressen i knestående og sendte lovforslaget på et lager, hvor det kommer til å bli liggende.
EU er én av 11 underskrivere av ACTA, av mange betegnet som SOPAs storebror. Den er ikke en lov, men en handelsavtale (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) som skal samordne arbeidet for å sikre immaterielle rettigheter. Dansk Møbelkunst skal få hjelp i kampen mot billige kopier av Arne Jacobsens stoler, solgt over nettet. Columbia Pictures skal lettere kunne hindre piratkopier av den nye Spidermanfilmen, som slippes i sommer, og Pfizer vil få enda større muskler i kampen mot nettsalg av kopimedisiner.
Tror ikke på løftene
De fleste innser at skapere av designmøbler, underholdning og legemidler må få betalt for den kreative innsatsen. OECD har anslått at den internasjonale handelen med piratprodukt utgjør over 1000 milliarder kroner i året. Likevel har ACTA-avtalen drevet protestanter ut i gatene i Brussel og Budapest, i sprengkalde Warszawa og nesten like kalde Berlin. Protestantene stoler ikke på forsikringene om at lovlydig bruk av nettet ikke vil bli rammet.
IT-jurist Martin von Haller Grønbæk sier til Weekend-Avisen at ACTA legger opp til at mellommennene, altså internettleverandører som Get, Lyse og Telenor, på lengre sikt kan bli gjort ansvarlige hvis de ikke stopper ulovlig fildeling. Det vil skape en utbredt selvsensur. Ikke fordi internettleverandørene frykter myndighetene, ”men fordi de vil frykte de store selskapenes advokathærer som kan trekke dem gjennom langvarige og kostbare rettssaker”, sier han. Resultatet vil bli et internett med mindre ytringsfrihet og mindre kreativ nyskapning.
Avkjølende på ytringsfriheten
Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste eksperter på nettutvikling, er ikke like bekymret. Han liker ikke avtalen, fordi den ”har elementer som kan ha en avkjølende effekt på ytringsfriheten”, skriver han på sin egen blogg. Men mange av disse elementene er allerede en del av norsk rett. Noen kom inn da Stortinget i fjor vedtok Datalagringsdirektivet.
Foreløpig er den norske debatten bare av teoretisk interesse. Vi var ikke med i forhandlingene, og EUs tilslutning vil ikke gjelde for EØS-området. Norge må på eget initiativ slutte seg til avtalen, noe som ikke kommer til å skje før EU har bestemt seg. I Brussel går konfliktlinjen langs den heftig trafikkerte Rue de la Loi. På den ene siden ligger EU-kommisjonen, som har undertegnet avtalen på vegne av unionen, på andre siden av gaten ligger Europaparlamentet, hvor skepsisen øker for hver dag som går, og hvert klikk som registreres på protestsiden.
I denne saken har endelig parlamentet fått en mulighet til å demonstrere sin økte innflytelse i EU-systemet. For at avtalen skal tre i kraft, må den både ratifiseres av alle de 27 medlemslandene (foreløpig har 22 land undertegnet, ingen har ratifisert) og godkjennes av parlamentet. Sist tirsdag vedtok parlamentet å oversende avtalen til EU-domstolen, det forsinker framdriften med minst et år.
Frykter fransk modell
Blant de sinte i gatene og på nettet er frykten klar og uttalt for at hele EU skal få den franske brevmodellen, den mest radikale internettloven i noe vestlig samfunn. Like før familien flyttet fra Washington til Brussel i fjor sommer, kom det brev fra Verizon, som leverte all vår forbindelse med omverdenen; telefon, fjernsyn og internett. De hadde registrert at noen i husstanden (og vi vet nok hvem) hadde lastet ned filmer og tv-serier ulovlig. Det var skummelt nok å få beskjed om slik overvåking, verre var listen med nøyaktig oversikt over hva som var lastet ned, og når. Ikke bare så Storebror oss, han førte statistikk.
Vi forlot landet før konsekvensene materialiserte seg, men i Frankrike vil et slikt brev bli fulgt av ett til, før saken havner i retten. Straffen kan bli bøter og suspendering av husstandens nettforbindelse. Én ungdom som gjør hva de fleste unge gjør, og hele familien blir utestengt fra nettet. Danmark var i ferd med å få en tilsvarende lov under den borgerlige regjeringen, nå er presset stort mot kulturminister Uffe Elbæk for å få ham til å skrinlegge planene.
Hvem skal styre nettet?
ACTA er et sidespor i denne kampen. Avtalen skal først og fremst bekjempe piratprodukt fra Kina. Men de fire bokstavene er blitt et symbol på den store kampen om hvem som skal styre nettet, og europaparlamentarikerne har synlig gåsehud av begeistring over at avgjørelsen ligger hos dem.
Kommentarer