Merkel forsøker å redde Sarkozy
Publisert av Sven Egil Omdal 8 februar, 2012 i EU, Eurokrisen, Frankrike, TysklandDen politiske romansen mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy vekker oppsikt både i Tyskland og Frankrike. Når et par som aldri har likt hverandre, plutselig flørter åpenlyst, lurer en jo på hva som ligger bak.

- Og så lover du å ikke forlate meg, kjære. Jeg klarer ikke med alle de små uten deg. (Foto: Scanpix)
Sannheten er enkel og nærliggende: Taper Nicolas Sarkozy vårens presidentvalg, ryker også Angela Merkels Europapolitikk. Derfor kurrer hun rundt den lille, hektiske galleren, klapper ham på oppmuntrende på armen, gir ham små kyss på kinnet og overøser ham med store og varme anbefalinger på fjernsyn.
Angela Merkel legger ikke skjul på sine hensikter: Fordi franskmennenes syn på Tyskland er mer positivt enn det noen gang har vært, forsøker hun å bruke det hun måtte ha av sjarm og innflytelse for å få dem til å stemme på hennes favorittfranskmann. Tyskerne er pinlig berørt av det hele. Der Spiegel kaller det et tabubrudd, en talsmann for De Grønne sier at Merkels oppførsel ”kan skade de tysk-franske båndene” og lederen for det sosialdemokratiske partiet SPD, Sigmar Gabriel, mener at kanslerens oppførsel er ”ganske pinlig”. Selv på høyresiden innser de at Merkel er i ferd med å gjøre noe historisk. ”Det taler for et sammenvokset Europa når kansler Merkel driver valgkamp sammen med president Sarkozy”, sier Ruprecht Polenz, utenrikspolitisk talsmann i Merkels eget CDU til Der Spiegel.
16 kandidater, fire teller
Første omgang i det franske presidentvalget avvikles 22. april. 15 kandidater har foreløpig meldt seg. Nicolas Sarkozy er ikke blant dem, men det er ingen som tror at han ikke kommer til å stå på listen. Så lenge han ikke er formell kandidat, kan Sarkozy bruke presidentembedet til å føre indirekte valgkamp uten å være bundet av valgkampens regler.
Den frie adgangen til rikets fremste talerstoler bruker han til stadig vekk å be sine landsmenn lære av Tyskland. Frankrike bør innføre tyskernes gjeldstak, kopiere de tyske sosialreformene, og ikke minst arbeide like hardt som germanerne. Slik tale ville vært uhørt fra tidligere franske presidenter, men for tiden har 82 prosent av franskmennene et positivt inntrykk av sine naboer.
Sarkozys tyske besettelse
Der Spiegel har talt opp hvor mange ganger Sarkozy sa ”Allemagne” i et omfattende intervju som i forrige uke ble sendt på alle de store franske kanalene. 15 ganger ble Tyskland nevnt, hver gang som et forbilde for Frankrike. Selv hans egne partifeller betegner den nyfunne begeistringen for alt som er tysk, som en ”besettelse”.
I en slik tilstand er det alltid godt å vite at kjærlighetserklæringene blir gjengjeldt. Det er ikke så lenge siden Angela Merkel omtalte den geskjeftige franske presidenten som ”Herr Bla Bla”. Nå sier hun at hun støtter Sarkozy i det kommende valget, både fordi de tilhører to søsterpartier og fordi Sarkozy hjalp henne sist gang hun stilte til valg.
Det siste er ikke engang helt sant, og det er uansett ikke samholdet blant de europeiske konservative partiene som vekker slik oppsikt. Men når Merkel bruker et fransk-tysk toppmøte, som altså er et formelt møte mellom to statsoverhoder, til å drive valgkamp i et annet land, heves øyenbrynene i Berlin.
Ikke ekte kjærlighet
Og så er det ikke engang ekte kjærlighet. Selv om de to lederne etter hvert samarbeider bedre og bedre, og uten blygsel framstår som den reelle politiske ledelsen i den 27 land sterke europeiske unionen, er Merkel først og fremst redd for hva som kommer til å skje med Tysklands politikk i Europa hvis sosialistenes Francois Hollande i mai overtar styringen.
Blant de 15, snart 16, franske presidentkandidatene, er det i realiteten bare fire som har håp om å klare seg til andre valgomgang. Francois Hollande leder relativt klart, men ikke overlegent, på de fleste meningsmålingene, mens avstanden mellom Sarkozy og Marine Le Pen fra det sterkt høyreorienterte Nasjonal Front er liten nok til at ingen utelukker at Le Pen vil gjenta det hennes far klarte i 2002, da han snek seg forbi sosialistenes Lionel Jospin i første valgomgang. Det var en historisk pinlighet for den franske venstresiden, og pinligheten vil ikke bli mindre for de konservative hvis den sittende presidenten ikke engang når til finalen.
Ny og skarpere Hollande
Hvis andre valgomgangomgang, som avvikles 6.mai, går mellom Hollande og Sarkozy, slik de fleste fortsatt tror, leder Hollande foreløpig med 58 mot 42 prosent. Og de underliggende tallene er enda dårligere for den sittende presidenten, hele 68 prosent av velgerne har en negativ oppfatning av ham.
Samtidig har den tidligere så blodfattige Hollande, som til og med blir hånet for sine manglende resultater av sin tidligere samboer og politiske konkurrent, gjenskapt seg selv som en flammende retoriker. Flosklene om at han misliker de rike og ser bankene som sine viktigste motstandere, kunne nok Merkel leve med. Verre er hans konkrete løfter.
Forrige uke la Hollande fram sin økonomiske program. I The Observer karakteriserer Jonathan Fenby planen som det første skikkelige svaret fra venstresiden til den krisepolitikken som EU hittil har ført, under Merkozys ledelse. Avisen skriver:
”Hvis Hollande får et så overveldende flertall i presidentvalget som meningsmålingene antyder, og setter i verk det programmet han offentliggjorde i forrige uke, vil Frankrike bli åstedet for en vidtrekkende konfrontasjon mellom velgerdemokratiet i ett land og makten til finansnæringen og en tyskledet eurosone”.
Blant de 60 tiltakene Hollande har lovet velgerne er noen helt kritiske i Merkels strategi for å lose både Tyskland og resten av Europa gjennom den pågående eurokrisen. Hollande er tilhenger av at Den europeiske sentralbanken skal utstede egne obligasjonslån, eurobonds, et forslag Merkel har kjempet mot med nebb og negler. Han er motstander av å skrive et tak på statsgjelden inn i medlemslandenes forfatninger, noe Tyskland ser som et nødvendig virkemiddel, og han vil kassere hele den finanspakten som Merkel og Sarkozy med list og trusler fikk presset gjennom på det siste toppmøtet i EU.
Frykter ny mann
Det er for å forhindre en slik katastrofe for sitt eget prosjekt Angela Merkel våger å bryte gamle tabu i det historisk anstrengte forholdet mellom Tyskland og Frankrike. Hun frykter den sengekameraten hun kan våkne opp med 7. mai og gjør derfor alt hun kan for å beholde den hun har. Hvor medgjørlig han er blitt etter at Frankrikes kredittverdighet ble nedgradert, ble presist fanget av den nederlanske avisen Trouw som her om dagen tegnet Merkozy som et gammelt ektepar. Den kortvokste Nicolas henger i armen på den mektige matronen Angela mens han sier: ”Men jeg får alltid siste ord: Jawohl, liebchen!”
Følg på twitter.com/svelle

