Strasbourg: Tirsdag skal Ungarn sannelig få vite hva demokratisk underskudd er, og hva de bør gjøre med det. Statsminister Viktor Orban kommer til Europaparlamentet her i Strasbourg for å ta til motmæle mot det han mener er en bakvaskelseskampanje fra ”den europeiske venstresiden”. Han kommer ikke til å få noen særlig vennlig mottakelse.
Ungarns regjering later som den bare har en legal og teknisk debatt med EU, men kommisjonen, her representert av generalsekretær Catherine Day og president José Manuel Barroso anklager landet for å være i strid med unionens demokratiske grunnprinsipper. (Foto: AP/Scanpix)
Samme dag som Europautredningen dokumenter Norges avmakt i Europa, flekser EU-kommisjonen med musklene og viser hvilken makt de har over medlemsland som begir seg på ville veier. Klokken 15 i ettermiddag kunngjorde president José Manuel Barroso at EU- kommisjonen tar de første skritt for å stevne Ungarn for EU-domstolen for minst tre brudd på EUs lover- Sentralbanken, datatilsynets og rettsvesenets uavhengighet er svekket i de nye lovene som trådte i kraft 1. januar. I tillegg vil kommisjonen gjøre ytterligere undersøkelser om domstolenes uavhengighet.
«Oppsiktsvekkende oppførsel»
Tonen ble satt et par timer tidligere: Bare minutter etter at den tyske sosialdemokraten Martin Schulz i går ble valgt til ny president i parlamentet, sa han på en pressekonferanse at det var en ”oppsiktsvekkende oppførsel av en statsminister” å invitere seg selv til parlamentet, for så å gå ut i pressen i Ungarn og fortelle at han drar hit for å forsvare landet sitt mot ”venstresiden”.
Når Orban taler til de over 700 parlamentsmedlemmene tirsdag ettermiddag, kommer han høyst sannsynlig til å få høre at en slik kjekkastone kan skape alvorlige problem både for landets formelle status i EU og for mulighetene til å trekke landet ut av den økonomiske hengemyra.
Høyre lavmælte
Kritikken mot Ungarns nye grunnlov lyder fra langt flere hold enn fra venstre. Barroso kommer fra den samme europeiske fraksjonen som Fidesz (og norske Høyre og Krf) tilhører. Selv om Høyre foreløpig snakker i svært små bokstaver om den urovekkende utviklingen mot et autoritært styre i Ungarn, har politikere over hele Europa, av mange avskygninger, sagt tydelig fra. Kommisjonen har bred ryggdekning selv for et så drastisk skritt som å forberede sak mot et medlemsland for brudd på EUs demokratiske grunnprinsipper.
I et blogginnlegg i romjulen presenterte jeg de viktigste anklagepunktene mot de nye ungarske lovene:
- Én person, oppnevnt av regjeringen (altså Fidesz) vil få ansvar for å utnevne alle dommere, ha fullmakt til å flytte dommere rundt etter eget forgodtbefinnende, og bestemme hvilke dommere som skal dømme i hver enkelt sak.
- Pensjonsalderen for dommere er senket fra 70 til 62 år slik at domstolene kan fylles med nyutnevnte, Fisdesz-lojale dommere.
- Valgdistriktene blir endret slik at det blir bortimot umulig for andre partier å vinne. Datasimuleringer viser at med de nye distriktene ville Fidesz vunnet alle valg i Ungarn siden 1998, også valgene i 2002 og 2006, som de tapte.
- Samtidig med endringen av valgdistriktene, reduseres antallet parlamentsmedlemmer fra 386 til 200. Til sammen gjør disse endringene det nesten umulig for nye partier å få innflytelse.
- Nye medielover fjerner i realiteten pressefriheten. Et nytt medieråd kan inndra kringkastingslisenser og ilegge bøter av en størrelse som raskt vil slå en avis eller et ukeblad konkurs. Rådet ledes av en regjeringsoppnevnt person for en periode på ni år, mens valgperioden i Ungarn er fire år. Det samme systemet brukes for en rekke andre sentrale maktposisjoner: Fidesz oppnevner sine folk for perioder som strekker seg langt utover valgperioden, og gjør det i praksis umulig for et annet regime å fjerne dem igjen.
- Medierådet inndro like før jul lisensen til den uavhengige og regimekritiske radiostasjonen Klubrádio. Det europeiske journalistforbundet har protestert kraftig og bedt landet bruke ”internasjonale standarder” for mediefrihet og pluralisme.
- Sentralbanken mister sin selvstendighet og vil bli styrt av et politisk oppnevnt råd som sitter lenge etter at nåværende valgperiode er utløpt, og bare kan fjernes av et to tredjedelers flertall i nasjonalforsamlingen. Denne beslutningen fikk forhandlere fra IMF og EU til å forlate Budapest i protest.
- Fidesz, som definerer seg selv som ”kristent, høyreorientert og nasjonalistisk”, frir åpenlyst til de reaksjonære, nasjonalistiske strømningene som preger Ungarn, blant annet ved å lovfeste at livet begynner ved unnfangelsen og at ekteskap bare kan inngås mellom menn og kvinner. Samtidig er 348 kirkesamfunn blitt avregistrert. Bare 14 kirker har fått statens godkjennelse.
Se hele blogginnlegget her: Ungarn tar farvel med demokratiet
Og en oppfølgingssak om den internasjonale debatten her: Ingen vei tilbake for Ungarn?
EUs ledelse har de siste ukene sendt en rekke brev til Budapest med anmodninger om at regjeringen reverserer de mest kontroversielle nye lovene: Senkningen av pensjonsalderen for høyesterettsdommerne og svekkelsen av sentralbankens uavhengighet. Viktor Orban har snudd det døve øret til, til tross for at han samtidig er avhengig av økonomisk hjelp både fra EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale valutafondet. Orban har svart med å kalle Brussel for ”det nye Moskva”.
Fjerner dommere
Forslaget om å senke pensjonsalderen for dommere fra 70 til 62 år blir oppfattet som grep for at Orban og Fidesz senere kan fylle domstolen med partilojale dommere. I følge kommisjonens pressemelding vil 274 ungarske dommere bli tvangspensjonert i strid med EUs lover.
Forslaget om å svekke sentralbanksjefens myndighet blir spesielt dårlig mottatt i Brussel nå midt under en krise hvor sentralbankenes evne til å manøvrere uavhengig av de til enhver tid sittende regjeringer, blir oppfattet som svært viktig.
Det tredje punktet som EU løfter fram, er vedtaket om å erstatte det eksisterende ungarske datatilsynet med et nytt, som regjeringen kan avskjedige etter forgodtbefinnende. I en dom mot Tyskland fra i fjor, slår EU-domstolen fast at medlemslandenes datatilsyn skal være immune mot press utenfra, inklusive fra statene selv.
I klinsj med Orban
Ungarn fikk et forhåndsvarsel om at kommisjonens undersøkelser har gått i landets disfavør. Statsminister Viktor Orban reagerte med å invitere seg selv hit til Strasbourg. EU-parlamentet skal i morgen stemme over en resolusjon med sterk kritikk av den kurs han har styrt landet inn på etter at høyrepopulistiske Fidesz fikk to tredjedels flertall i parlamentet ved valget i fjor vår (i en allianse med kristeligdemokratene). Nå blir avstemningen innledet med en debatt hvor Orban selv får prosedere sin sak.
Ungarske journalister, som har kommet i stort antall til Strasbourg, ville gjerne vite om ikke EU nå griper inn i interne demokratiske prosesser. De fikk tydelig svar fra den nyvalgte parlamentspresidenten: Ingen medlemsstat kan argumentere slik. Den nasjonale politikken er en del av europeisk politikk, på samme måte som den europeiske politikken er en del av innenrikspolitikken i medlemslandene. ”Det er utillatelig å si noe annet”, sa Schulz.
Rask prosess
Han fikk støtte av Daniel Cohn-Bendit, leder for gruppen av grønne partier i Parlamentet, som sa at Orban ”bruker demokratiet til å begrense demokratiet”. De Grønne sa for to uker siden at ”EU må handle raskt for å hindre mulige ytterligere steg i retning av et autoritært styre i Ungarn”. Kommisjonen understreket i går at prosessen videre skal gå raskt.
Til tross for den tøffe og lite angrende tonen fra Budapest, vet Orban at den eneste veien ut av landets økonomiske krise går gjennom Brussel. EU har derfor langt sterkere virkemidler til disposisjon enn da Jørg Haiders høyreekstreme Frihetsparti ble tatt med i en regjeringskoalisjon i Østerrike i 2000. I tillegg til å bringe Ungarn inn for domstolen, kan kommisjonen stanse tilgangen til EUs strukturfond (beregninger viser at EU-støtten utgjør 1,7 prosent av Ungarns BNP).
Zoltan Kovacs, statssekretær og talsmann for Orban-regjeringen gjorde i ettermiddag et tappert forsøk på å redusere uenigheten med EU til ”legale og tekniske” problemer som det går an å forhandle om. Han bedyret at regjeringen er villig til å gi etter, som den gjorde da EU i fjor reagerte på den udemokratiske nye medieloven. Regjeringen rygget akkurat nok til at presset fra EU forsvant, mens internasjonale presseorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner fortsatt mener at pressefriheten i landet i beste fall er truet.
Kan bli suspendert
Etter de dårlige erfaringene med sanksjonene mot Østerrike, vedtok EU i 2001 Nice-traktaten som har en formulering i artikkel 7 om at rådet kan suspendere deler av medlemsrettighetene til et land som begår et ”alvorlig og varig brudd på fundamentale rettigheter”. Foreløpig har ikke kommisjonen hentet fram denne bestemmelsen, men De Grønne ber om at parlamentet tar denne artikkelen i bruk. Også representater for de liberale partiene i parlamentet har anbefalt at denne artikkelen brukes mot Ungarn. Reglene for bruk av atikkel 7 her:
Følg på twitter.com/svelle
Kommentarer