Ungarn tar farvel med demokratiet

Publisert av Sven Egil Omdal 27 desember, 2011 i Demokrati, EU, Ungarn

Når ungarerne søndag våkner til det nye året, skyldes hodepinen noe langt farligere enn dårlig champagne kvelden før. Fra 1. januar er det tvilsomt om Ungarn lenger kan regnes som et demokrati av europeisk type. EU og Nato har fått et autoritært medlem.

Lille julaften demonstrerte tusener foran nasjonalforsamlingen i Budapest, noen beklaget overfor resten av Europa det som skjer i landet. Flere opposisjonspolitikere ble arrestert. (Foto: AP/Scanpix)

Nyttårsdagen er blitt kalt ”den ungarske republikkens begravelse”. Da trer en ny grunnlov i kraft som i praksis vil sørge for at det høyreorienterte regjeringspartiet Fidesz vil beholde makten selv om det – mot formodning – skulle komme til å tape framtidige valg. Tidligere uavhengige institusjoner som rettsvesenet, mediene og sentralbanken vil være styrt av Fidesz-lojale byråkrater med makt som ikke har sitt sidestykke i noe vestlig demokrati.

Her er noen av de alvorligste endringene som Fidesz enten allerede har gjennomført, eller som følger av den nye grunnloven og annen lovgivning som blir presset igjennom av det to tredjedeler store flertallet som partiet fikk etter valget i 2010:

  • Én person, oppnevnt av regjeringen (altså Fidesz) vil få ansvar for å utnevne alle dommere, ha fullmakt til å flytte dommere rundt etter eget forgodtbefinnende, og bestemme hvilke dommere som skal dømme i hver enkelt sak.
  • Pensjonsalderen for dommere er senket fra 70 til 62 år slik at domstolene kan fylles med nyutnevnte, Fisdesz-lojale dommere.
  • Valgdistriktene blir endret slik at det blir bortimot umulig for andre partier å vinne. Datasimuleringer viser at med de nye distriktene ville Fidesz vunnet alle valg i Ungarn siden 1998, også valgene i 2002 og 2006, som de tapte.
  • Samtidig med endringen av valgdistriktene, reduseres antallet parlamentsmedlemmer fra 386 til 200. Til sammen gjør disse endringene det nesten umulig for nye partier å få innflytelse.
  • Nye medielover fjerner i realiteten pressefriheten. Et nytt medieråd kan inndra kringkastingslisenser og ilegge bøter av en størrelse som raskt vil slå en avis eller et ukeblad konkurs. Rådet ledes av en regjeringsoppnevnt person for en periode på ni år, mens valgperioden i Ungarn er fire år. Det samme systemet brukes for en rekke andre sentrale maktposisjoner: Fidesz oppnevner sine folk for perioder som strekker seg langt utover valgperioden, og gjør det i praksis umulig for et annet regime å fjerne dem igjen.
  • Medierådet inndro like før jul lisensen til den uavhengige og regimekritiske radiostasjonen Klubrádio. Det europeiske journalistforbundet har protestert kraftig og bedt landet bruke ”internasjonale standarder” for mediefrihet og pluralisme.
  • Sentralbanken mister sin selvstendighet og vil bli styrt av et politisk oppnevnt råd som sitter lenge etter at nåværende valgperiode er utløpt, og bare kan fjernes av et to tredjedelers flertall i nasjonalforsamlingen. Denne beslutningen fikk forhandlere fra IMF og EU til å forlate Budapest i protest.
  • Fidesz, som definerer seg selv som ”kristent, høyreorientert og nasjonalistisk”, frir åpenlyst til de reaksjonære, nasjonalistiske strømningene som preger Ungarn, blant annet ved å lovfeste at livet begynner ved unnfangelsen og at ekteskap bare kan inngås mellom menn og kvinner. Samtidig er 348 kirkesamfunn blitt avregistrert. Bare 14 kirker har fått statens godkjennelse.

Alt dette skjer på tilsynelatende demokratisk vis. Den skandaliserte sosialistregjeringen gikk på et sviende nederlag ved valget i 2010, og fikk bare 19 prosent av stemmene. De snaue 53 prosentene som Fidesz fikk, ga dem over 67 prosent av setene i parlamentet og altså grunnlovsflertall.

Avskaffer debattene

I løpet av det siste halvannet år har statsminister Viktor Orban ledet en systematisk dekonstruksjon av de demokratiske kontrollmekanismene. Prosessen ble nylig toppet av et forslag om at lovforslag som har mer enn to tredjedelers støtte i nasjonalforsamlingen, ikke trenger å drøftes offentlig før de blir vedtatt. Ikke bare vil Fidesz alene bestemme alle lovene, de vil heller ikke ha noen diskusjon om dem.

Hvordan kan et land i Europas hjerte, som til alt overmål hadde formannskapet i EU i fjor vår, forvandle seg til et autoritært eksdemokrati uten at alarmen går i Brussel, Berlin, Paris og London? I en stor artikkel i Die Zeit stiller Jan-Werner Mueller, som underviser i politisk teori ved Princeton University, nettopp dette spørsmålet: ”Kaste ut Hellas, men ikke protestere mot et land som tråkker på Europas politiske verdier?”

EU har riktignok protestert. Både kommisjonær for kommunikasjonsspørsmål og for justisområdet, Viviane Reding, og EU-parlamentet har kritisert utviklingen, men har møtt døve ører i Budapest. Og, som Mueller skriver: Midt i eurokrisen er interessen laber for å åpne en ny front innad i unionen.

USA mer kritiske enn EU

USA har faktisk vært tydeligere i sin tale enn EU. Da utenriksminister Hillary Clinton besøkte Budapest i juni, avleverte hun en tydelig advarsel til statsminister Orban mot å svekke de demokratiske institusjonene i landet. Kritikken ble gjentatt i en artikkel som USAs ambassadør like før jul skrev i det moderate, konservative ukebladet Heti Valász. I artikkelen advarte ambassadør Eleni Tsakopoulos Kounalakis spesielt mot de såkalte ”kardinallovene” – nye bestemmelser som bare kan forandres med to tredjedelers flertall. Disse lovene hindrer fremtidig regimer i Ungarn som ikke oppnår et slikt flertall å reversere de endringene Fidesz nå gjennomfører.

Hvordan er Ungarn havnet i en slik situasjon? Forklaringen er skremmende for landets egen del, men bør også være et varsku om hva som kan skje i andre EU-land. Ungarn kom ut av Sovjet-tiden med høyere statsgjeld pr innbygger enn noen andre av Russlands tidligere vasallstater. Etter at Ungarn ble medlem av EU i 2004, ble det svært vanlig å ta opp boliglån i sveitsiske franc og euro. Da gjeldskrisen ble uhåndterbar for en allerede skandalisert og svekket sosialistregjering, og statsfinansene ble overtatt av teknokrat som ga Det internasjonale valutafondet mer enn én hånd på rattet, brast boblen.

Valutaboblen brast

Den ungarske valutaen, forint, er blitt effektivt devaluert med over 20 prosent bare i år. Men lenge før dette skjedde, var forinten så svekket at valutalånene var blitt en møllestein om halsen for over én million av Ungarns ti millioner innbyggere. I frustrasjon, angst og raseri vendte de seg mot høyre ved valget i 2010. Der sto Fidesz og det ekstreme, nasjonalistiske og rasistiske partiet Jobbik klart til å utnytte situasjonen. Fidesz fikk 53 prosent av stemmene, Jobbik 17 prosent, mens de regjerende sosialistene fikk skarve 19 prosent.

Høyrebølgen har ikke gitt seg, Jobbik er nå oppe i 22 prosent på enkelte meningsmålinger. Men entusiasmen for prosjektet til Fidesz har øyensynlig kjølnet, partiet er ikke større enn Jobbik på meningsmålingene. Men de har fremdeles to tredjedelers flertall i nasjonalforsamlingen og fortsetter ufortrødent arbeidet med å omdanne Ungarn fra et svakt, ungt demokrati, til et autoritært samfunn med sterkt reduserte borgerlige friheter og rettigheter. Hvor lenge går det før Hellas beveger seg i samme retning?