Hold på kilten, det blåser en nordlig vind over Skottland. Mens David Cameron forsøker å lirke Storbritannia ut av EU, kladder skottene på en søknad om å bli medlem av Nordisk Råd.
Se hvor fint de har kjalta seg. Kan vi stenge slikebrødre ute fra det nordiske fellesskap? (Foto: Scanpix)
Ryktene nådde BBC denne uken: Den skotske regjering undersøker mulighetene for tettere bånd med de nordiske land hvis folket sier ja til uavhengighet i den kommende folkeavstemningen. ”Hvor skandinavisk er Skottland?”, spurte BBC. Overraskende mye, viser det seg.
Kilten er norrøn
Geologisk var landet engang en del av den nordiske landmassen. Innbyggerne på de skotske øyene har mer nordisk DNA enn andre briter. Skottene sier fremdeles ”bairn” for barn, ”kerk” for kirke og ”midden” for mødding (søppelplass). De bor i Dingwall, Lerwick og Tinwald som er gamle nordiske navn. Og, hold på skjørtet igjen: Kilt kommer av verbet ”kjalta”, som betyr ” å folde ”.
Hva mer?
Da det liberale parlamentsmedlemmet Jo Grimond fra Orknøyene og Shetland ble bedt av byråkratiet i Westminister om å oppgi nærmeste jernbanestasjon, svarte han som sant er: ”Bergen, Norway”. På øyene som Grimond representerer snakket de språket ”norn”, en variant av norrønt, helt opp til det 18. århundre. Så var de da også et norsk jarledømme til vi pantsatte dem på 1400-tallet og aldri fikk somlet oss til å innløse pantet.
Svarte netter, svart humor
Ian Rankin, den fremste eksponenten for skotsk, dyster krim – ”tartan noir” – føler seg i slekt med Mankell, Larsson og Nesbø. ”I land som er mørke halve året, pleier det å være sterke fortellertradisjoner. Når jeg møter skandinaviske forfattere, deler vi en svart humor og en følelse av at verden er rotet fryktelig til”, sier han til BBC.
Men er det nok?
Her er det på tide å bringe inn Jonas Gahr Støre. I følge avisen The Scotsman måtte Støre for noen år siden høflig anmode separatistene i Edinburgh om ikke å sammenlikne kampen for skotsk uavhengighet med Norges frigjøring fra svenskene. Men ingen har døvere ører enn en skotte som ikke liker det som blir sagt. The Scotsman skrev ufortrødent at Norge er det land i verden hvor Skottland har mest å lære: ”Den første lærdommen er at landets holdning, tenkning og kultur før uavhengigheten skapte den nye norske staten etter 1905”.
Høye Nord, inklusive Skottland
Også Støre ignorerte sin egen advarsel. I 2009 holdt han en tale i Edinburgh (”i Obama-stil”, skrev avisene), hvor han forsikret tilhørerne: ”Når jeg snakker om Det høye nord, inkluderer jeg Skottland. Det finnes et fellesskap rundt Nordsjøen som er basert på gamle bånd og dagens interesser, hvor Skottland er med”.
Det var ord som klødde Alex Salmond i øret. Salmond ble Skottlands førsteminister etter at han ledet det skotske nasjonalistpartiet til et valgskred i mai. Partiet har lovet folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia i 2014. Ennå er flertallet skeptisk til å gå tilbake til tilstanden fra før 1707, da parlamentsunionen skapte De forente kongeriker, men folk er på glid.
Ivrig aktivist
En som dytter sine landsmenn mot Norge og Norden så hardt hun makter, er Lesley Riddoch, fast skribent både i The Scotsman og The Guardian, doktorgradsstipendiat i forskjellen på norsk og skotsk hyttetradisjon (nordmenn har flest hytter i verden, skottene har færrest i Nord-Europa), og leder av tenketanken Nordic Horizons. Tidligere har hun laget en dokumentarfilm for BBC om de norske naturbarnehagene, som hun anbefaler skottene å kopiere som et tiltak mot den slappe innendørstilværelsen.
Riddoch lokker som en homerisk sirene: ” De nordiske landene har verden høyeste nivå av tillit. Tillit mellom mennesker. Tillit mellom folk og politikere. De har det høyeste nivået av lykke blant barn. De har også en veltrent, sunn og framtidsrettet befolkning som relativt sjeldent klager” (Artikkelen var åpenbart skrevet før smørkrisen).
Nordic Horizons har kurset skotske politikere og opinionsledere om skandinavisk kommunalt selvstyre, kvinnekvotering, olje, gass, og ikke minst Gahr Støres hjertebarn: Høye Nord-initiativet. I en artikkel i The Guardian i forrige uke anbefalte Riddoch at Skottland søker om observatørstatus i Nordisk Råd, ”hvis de er villige til å ha med en haltende reserve”.
Verre enn Gaza
Haltingen skyldes at Skottland ennå ikke er noe fullbefarent og egalitært skandinavisk velferdsparadis. Den tyske ukeavisen Die Zeit besøkte nylig den gamle romerske provinsen Kaledonia, og fant gull og filler om hverandre. Mens Edinburgh har Storbritannias nest høyeste per capita inntekt, etter Notting Hill i London, er levealderen i de østlige delene av Glasgow lavere enn på Gazastripen.
Skottlands delvise selvstyre gir seg også noen litt, skal vi si påfallende, utslag: Mens engelske studenter må betale opp mot 9000 pund i året i skolepenger, er studiene gratis nord for Hadrians mur. ”Også tyskere, italienere og franskmenn kan studere kostnadsfritt i det gylne Kaledona. Bare ikke engelskmenn. De tilhører samme stat: De uenige kongeriker”, skrev Die Zeit. Artikkelen var illustrert med et bilde av en bredbent Alex Salmond mot en bakgrunn av rød og grønn og gul tartan, over tittelen: ”Hvor hver brite regnes som forræder”.
Men hvor altså nordmenn er gamle brødre og framtidige partnere. Mandag skrev Alex Salmond et skarpt brev til David Cameron hvor han anklaget den britiske statsministeren for å ha skadet Skottland med sitt veto: ”Sist ukes hendelser i Brussel demonstrerer hvor viktig det er for Skottland å ha en røst ved det viktigste bordet når våre vitale interesser blir diskutert. Det kan oppnås gjennom å bli et selvstendig medlemsland, i stedet for å bli stengt ute ”.
Skal vi ta det som et tegn på at EØS ikke er like fristende som Nordisk Råd?
Kommentarer