Ahh.

Selvfølgelig er det attraktivt å spille på slike steder. I juni skal jeg spille på en miljøkonferanse på Samfundet i Trondheim, og jeg gleder meg, virkelig. Igjen, ikke bare på grunn av stedet, men på grunn av den engasjerte studenten.

Men – dette forutsetter selvfølgelig at studentene faktisk møter opp. Eller det som nå er blitt tilfelle i Stavanger - at de i det hele tatt finnes. At det i min egen by kuttes støtte av studentene til studentersamfunnet, er helt ubegripelig. Kanskje er ikke Folken, per dags dato, det studentene ønsker, men ærlig talt, er det ikke studentene sin oppgave å bevare studentersamfunnet?

La oss ikke glemme at Folken er vårt potensielle Kvarteret eller Samfundet. La oss ikke glemme at det var nettopp det det var, og det er jammen ikke lenge siden. Mine foreldre hang på Folken hele tiden som studenter. Faktisk, så var det på Folken at mine foreldre møttes for aller første gang. Så sånn sett kan jeg takke Folken for livet selv. Jeg skal ikke dra ting alt for langt, men likevel så finnes det et poeng her. Det er helt greit at ting foregår på campus, for all del. Men det er historieløst å snu ryggen til sitt eget studentersamfunn.

Jeg har selv spilt under studentenes UGÅ-festival på Folken, samt på en rekke mindre arrangementer i regi av studenter. Jeg har arrangert egne konsertserier på Folken. Herlighet, jeg har vært bartender på Folken! Jeg vet at ting kan bli bedre, men jeg vet også hvor viktig Folken er. Det er veldig synd hvis Stavanger mister sitt studentersamfunn.

Da jeg var 15 år så jeg på Folken med lengsel i øynene. Det var stor stas da jeg som 18-åring kunne innta første øl i Akvariet. Da jeg begynte å spille musikk drømte jeg om å spille konsert i Storsalen. I dag har jeg et sterkt ønske om å få se studenten som kjemper for, omfavner og tar vare på Folken – ikke den som snur ryggen til.

Folken, 28.januar 2011.

-Elise

I tillegg kan jeg skrive under på Christer sitt musikalske talent. Som sagt så har vi spilt i band sammen i flere år:

For en tid. Men nå har altså Christer meldt seg på Idol, og har jammen meg sunget seg helt til semifinalen:

HURRA! Jeg skal i alle fall se på Idol i kveld. Lykke til Christer! Men viktigst av alt: Ikke glem meg når du blir popstjerne!

-Elise

SE:

Christer sin første Idol-audition

Christer Dalsbøe – «Pyro» av Kings Of Leon 

Jeg har en helt ny låt ute i dag! Den heter «I Don’t Like You» og er spilt inn sammen med min gode venn Simen Ytre-Arne.

Ta gjerne en lytt eller to.

Her er beskrivelsen fra plateselskapet, det er jo hyggelig da:

“I Don’t Like You”, med sin eksplisitte tittel, er en fengende poplåt fra Elise Vatsvaag med tydelige røtter i indiepop/elektronika-sjangeren. Vatsvaag har for første gang samarbeidet med produsent og bandmedlem Simen Ytre-Arne. Sammen har de skapt et rikt og spennende lydbilde med smakfulle referanser. Låten inneholder flere hooks, og er definitivt den mest dansbare låten fra Vatsvaag så langt. Likevel har Vatsvaag beholdt det som tilsynelatende begynner å ligne på et varemerke/kjennetegn – nemlig snevet av melankoli og sårbarhet.

-Elise

-Elise

Berlin er en spesiell by, noe som gjenspeiles i alt fra arkitekturen til menneskene som lever her. Så langt har jeg vært flink turist og besøkt Det Jødiske Museum, Hamburger Bahnhof (museum for samtidskunst), Det Medisinhistoriske Museum (her kan man se alt mulig rart på sprit, nokså urovekkende men dog veldig fascinerende), Checkpoint Charlie (seff), Brandenburger Tor (seff), Fjernsynstårnet (med mulighet til å se Berlin fra 203 meters høyde), Reichstag, Berliner Dom og East Side Gallery aka Berlinmuren. I tillegg har jeg spist currywurst, bratwurst, teewurst og andre wurster.

I morgen skal jeg gjøre noe som jeg har gledet meg lenge til – nemlig besøke den forlatte fornøyelsesparken Spreepark. Ryktene sier at det er et helt fantastisk sted, men at det er uglesett å hoppe over gjerdet. Vi får se hvor modig jeg er. Forhåpentligvis treffer jeg ikke på vakter med hunder, døde klovner, polizei og denslags…

På torsdag kommer bandvenninne Hanne Løge på besøk, på fredag kommer låtskrivermakker Paul Johannessen og på lørdag kommer medprodusent og bandkamerat Simen Ytre-Arne. Jeg satser på flere nye toner.

 Nye uttrykk tatt i bruk:

Din berlinerbolle!

Den er fin Berlin!

Lydsjekk i Stavanger Forum, 11.12.2012.

-Elise

I en nokså uflatterende bygning på Storhaug ligger Stavangers mest sjarmerende kafé. I alle fall etter min mening. Dersom man ikke lar seg lure av første øyekast, så vil man kunne klare å skimte levende lys i vinduet. Den himmelske duften av nystekte brød siver ut i gaten. I dét man skyver opp døren blir man møtt av lyden fra en radio som alltid spiller behagelig jazzmusikk. Fargene er oppløftende, og interiøret innbydende. Det oser av rustikk og autensitet. Fra menyen serverers alt fra spicy supper til luftige bakeverk – og alt er ett hundre prosent økologisk.

Det hadde seg slik at jeg i går bestemte meg for å dra ut for å spise lunsj, og selvfølgelig falt valget på Jakobs Brød. Jeg bestilte dagens suppe – en utrolig deilig rødbetesuppe – og kom i prat med en hyggelig dame som satt ved samme bord. Vi kom frem til at vi begge hadde en forkjærlighet for Jakobs Brød, samt som vi var veldig enige i at det finnes for lite av slike kafeer i denne byen. Til min store fornøyelse viste det seg at jeg hadde et kamera i vesken, og dermed hadde jeg også en perfekt unnskyldning til å skrive et velfortjent innlegg om Jakobs Brød. Det viste seg å ikke være noe problem. Jeg fikk til og med ta en tur bak i kulissene for å hilse på Jakob selv:

I tillegg fikk jeg snappet opp følgende herligheter:

Kaffe latte med mandelmelk

Her finnes flere alternativer for den som ønsker

Ta turen innom da vel!

-Elise

Nå var det på tide med en liten nyhetsoppdatering. På livefronten er vi for tiden i full gang med å spille julekonserter rundt omkring i Stavanger og omegn. I helgen spilte vi blant annet på Renaa, samt på Villmarksenteret på Ålgård. Fine steder. Bra folk. God stemning.

Hanne på øving

Hanne og Sindre på lydsjekk

God mat backstage

Det blir selvfølgelig en del venting før jobbene, og da går mestaparten av tiden til dette:

På utgivelsesfronten så slipper jeg i dag en EP! Dette er den andre EP’en fra «This Is Not My Music»-serien, og inneholder de fire siste låtene fra samme serie. EP’en kan blant annet høres på hjemmesiden min www.elisevatsvaag.com, for den interesserte. Coveret er laget av Chris Haaland, og ser slik ut:

Det var alt for denne gang. Nyt vinteren, spis appelsiner og ha en strålende førjulstid alle sammen!

-Elise

Klikk på bildet for å høre låten!

Da var vi her. Den siste låten fra «This Is Not My Music»-serien – «December» – er ute.

Desember har alltid vært en god måned. Jul, snø, stjerneklar himmel, familie, pepperkaker og lukten av appelsiner. Ingenting slår desember. Men for nesten to år siden, i desember 2010 for å være helt nøyaktig, hadde jeg hjertesorg. Å bære på et knust hjerte i en tid som jeg vanligvis forbinder med glede og hyggestund var både rart og tungt, og det er nettopp dette «December» handler om.

Den 10. desember slipper jeg This Is Not My Music – EP # 2, som vil inneholde de fire siste sangene i serien: «Already Gone», «Home», «After the Storm» og, selvfølgelig, «December» . Inntil da – nyt vinteren og spis appelsiner!

-Elise

«After the Storm» er den syvende singelen i «This Is Not My Music»-serien. Denne er definitivt annerledes.

Når vi begynte å jobbe i studio i fjor, eksisterte ikke «After the Storm». Vi hadde valgt syv låter, og jobbet med disse da Ashley plutselig sa: «The only thing we’re missing is a slow song». Ok. Jeg tok utfordringen, og skrev «After the Storm». Da jeg kom tilbake i studio lagde vi en skisse, og dagen etter spilte vi inn den endelige versjonen.

«After the Storm» skiller seg ut fra de andre syv låtene. Den er naken, rå, ærlig, nedstrippet. Den største utfordringen var definitivt å skrive en tekst med nok tyngde og kraft til å bære låten. I dag er jeg veldig stolt over resultatet. Det var storm ute da vi spilte inn gitardelene, passende nok. Det var også noen bygningsarbeidere som jobbet like utenfor studioet. Alt dette kan du høre spor av i låten. De dramatiske strykepartiene i låten er komponert av McKenzie Stubbert. Jeg er veldig takknemlig for at han tok oppdraget.

Ja. «After the Storm» er annerledes. Men jeg er fortsatt veldig glad og stolt over å kunne gi ut en låt som dette. Jeg håper du liker den også.

Lytt ved å gå inn på www.elisevatsvaag.com, eller se video under:

-Elise