I skrivende stund sitter jeg på Keflavik på Island, og jeg kjenner allerede at jeg er litt døgnvill. Det er helt utrolig å tenke på at jeg er på vei hjem. 5 måneder i New York har passert på et blunk, og akkurat nå føles det hele bare som et fjernt minne. Det begynner sakte men sikkert å gå opp for meg at jeg om bare noen få timer er hjemme hos familien og vennene mine. Snart sitter jeg og drikker kaffe (øl) på Bøker og Børst og drar på konserter på Tou Scene, og plutselig er jeg tibake i de samme rutinene og samme vanene som jeg ga slipp på for 5 måneder siden. Men hva skjer så? Hvordan skal jeg innarbeide mitt nye liv i mitt gamle? Det er ikke bare-bare å komme hjem heller. Det er kanskje nå jeg står overfor den største utfordringen av dem alle – nå må jeg jo faktisk gjøre noe med all den inspirasjonen jeg har samlet opp og sette den ut til livet.
Men – herlighet for noen måneder det har vært. Jeg er stolt av meg selv og jeg kan ikke få takket meg selv nok for at jeg tok denne avgjørelsen. Uansett hva som skjer så kunne jeg ikke vært mer fornøyd med resultatet av oppholdet. Jeg har hatt gleden av å bli kjent med utrolig masse kjekke folk og fantastiske musikere, samt hentet inn erfaringer som jeg setter umåtelig stor pris på. Det personlige tankegodset jeg vender hjem med betyr noe helt spesielt, og det vil det sannsynligvis gjøre for resten av livet også.
Jeg vil gjerne få takke Stavanger Aftenblad som har gitt meg muligheten til å skrive denne bloggen, samt Kjetil Wolds Minnefond som i alle høyeste grad har bidratt til å gjøre denne turen til hva den ble.
Nå begynner planleggingen mot et album, og jeg kunne ikke følt meg mer klar. Tusen takk til alle som har fulgt meg gjennom New york-oppholdet – forhåpentligvis følger dere med meg videre også!
Som en slags oppsummering legger jeg inn videodagbokserien min fra New York 
New York – DEL 1
New York – DEL 2
New York – DEL 3
New York – DEL 4
Elise
Kommentarer