Dagene går raskt og jeg må bare innse at jeg ikke alltid rekker å skrive så mange blogger som jeg ønsker. Det føles som om jeg i det ene sekundet, trøtt i trynet, uffer meg til jobb mandag morgen, og i det andre sekundet jublende slentrer hjemover til Nytt på nytt og ny helg. Mange dager har jeg riktig nok tenkt å skrive en blogg, men så dukker det hele tiden opp andre gjøremål. Da må bloggen vike.