Oops. Så gikk det to uker denne gangen også før jeg fikk skrevet det siste nye om Blitz. Jeg får først som sist takke for gode innspill under den forrige bloggen, hvor jeg tok opp hvor mye tid en hundeeier bør bruke på hunden. Jeg hadde nemlig dårlig samvittighet for at jeg ikke får brukt så mye tid på hunden min som jeg ønsker. Jeg trøster meg blant annet med Siv Øiesvold sine ord: «Har du en hund som ligger og sover, så har du (for øyeblikket) en fornøyd hund.»
Før jeg slipper tidsspørsmålet vil jeg lufte en ting jeg alltid har lurt på: Hvordan oppfatter dyr tid? Har noen av dere meninger om det? Jeg lurer på om Blitz kobler litt ut når han er alene i buret sitt. At hunden går litt i dvale. Det ville vært interessant, og sannsynligvis litt skremmende, å snoke rundt i tankene til Blitz. Noen ganger mistenker jeg at han ikke tenker i det hele tatt, men om han gjør det; hva tenker han på?
Her en dag Blitz og jeg skulle gå kveldstur var det så kaldt at jeg kledde litt på hunden. Dette tolererte Blitz i nøyaktig ti meter. Rart egentlig, for han kledde det jo…
Jaja. Det er kanskje litt rart å lure på slike ting, men som hundeeier er jeg nok ikke den eneste. Mange hundeeiere kjenner seg nok også igjen i å angre på at valget falt på hund og ikke på for eksempel gullfisker når vinden river og kuldegradene biter ute. Men hunden skal ut. Sent og tidlig og selvfølgelig også innimellom. Noen morgener, når enkelte i husholdningen kan ligge en halvtime ekstra under dynen, skal jeg ærlig innrømme at jeg synes at livet er litt tøft.
Lurer på hva Blitz mener om morgenturene. Det første hunden gjør når jeg åpner for ham er å løpe inn i stuen og legge seg på plassen sin. Her ligger han og titter fornøyd på meg mens jeg setter på kaffe og lager frokost. Men når jeg tar på meg kjeledressen (eller Hå-bunaden, som jeg har forstått at plagget kalles her på Bryne) aner hunden ugler i mosen.
«Blitz, kom», sier jeg vennlig.
I går morges kan jeg sverge på at han forsøkte å lure meg med noen snorkelyder.
«Blii-itz. Kom», gjentar jeg litt mer bestemt og legger på en litt usikker: «Du lurer ikke meg».
Når jeg tenker meg om er jeg sikker på at den firbeinte pøbelen lurer meg rett som det er. På sett og vis er det jo veldig bra at hunden forstår hva som svarer seg. Blitz vet at det vanker godbit når han gjør slik jeg sier. Det jeg lurer på er om han noen ganger bevisst går inn for å narre meg.
På lik linje lurer jeg på om hunder har fantasi. Dette er det nok forsket en hel del på, men hva mener dere som har hunder selv? Kan det tenkes at Blitz ligger og dagdrømmer når matforeldrene er på jobb? Kan det tenkes at han, når han ligger på plassen sin, plutselig kommer på noe morsomt som skjedde dagen i forveien og må le litt inni seg.
Om ikke annet synes jeg det er en artig tanke. Har hunder fantasi, eller er det min fantasi som løper løpsk?
Kommentarer