Hei igjen. Kjekt å se at den forrige bloggen ble så godt lest til tross for at det var flere måneder siden sist jeg skrev om Blitz. Som sagt så ville jeg i kommende blogger oppsummere det vi har bedrevet den tiden hunden min har vært borte fra rampelyset. I dag har jeg lyst til å fortelle at Blitz er blitt trassig.
Jeg mistenker at Blitz er i trassalderen. Har noen av dere en kur mot slikt?
Jeg er minst 15 år unna å være faren til en «fjortis» så jeg har ikke inngående kunnskaper om tilstanden. Likevel lurer jeg på om det er akkurat det Blitz er blitt. En «fjortis». Når du trener og styrer på, og gjør en del ting du fra flere hold har fått beskjed om at er smarte, så er det skrekkelig plagsomt at hunden din gir beng.
Det som irriterer mest av alt er kanskje det at jeg er skråsikker på at Blitz veldig ofte vet hva matfaren ønsker av ham. «Kom Blitz», sier jeg vennlig. Blitz svarer med å se dumt på meg. Mange ganger gidder han ikke det en gang. De gangene han setter seg når jeg sier «sitt», kan du være sikker på at han snur seg demonstrativt fra meg før han så sent som overhodet mulig plasserer baken på bakken.
Han er så sta og bøllete at jeg er redd han snart kommer til å gå baklengs når jeg lufter ham, bare for å understreke hvor egenrådig og tøff han synes han er.
Fra spøk til alvor. Dette er strevsomt. Jeg må innrømme at jeg av og til blir så irritert at jeg hever stemmen når han ikke kommer når jeg vil. Så fort jeg hever stemmen, kommer han. Greit nok det, men jeg har ikke lyst til å gå rundt og kjefte på hunden min. Det er så unødvendig og ikke minst lite koselig.
Hva tror dere? Er det virkelig slik at hundene har en «fjortis-periode»? Hvordan skal jeg bevare husfreden? Selv når jeg har godbiter i hendene hender det at Blitz gir blanke. Hvordan kan det ha seg at det er blitt så sykt vanskelig å ha hund? Er vi for snille med de firbente?
Godt nyttår!
Kommentarer