Blitzbloggen

En knallhard helg med både Jærdag og Jærnått er over for denne gang og roen har på ny senket seg over Bryne. I alle fall over leiligheten hvor Blitz bor. I og med at røverens matforeldre skulle tilbringe store deler av helgen på festival var matfarens foreldre elskverdige nok til å ta hånd om ham.

Hei igjen blogglesere. Aldri før har jeg truffet så godt med en avspaseringsuke som denne gangen. Forrige uke, da været var av typen vi rogalendinger stort sett bare drømmer om, kunne jeg nyte solen i hagen. Det eneste som til tider ergret meg var at Blitz sin nye leke piper når han biter i den. Ellers var alt idyll. Etter to år som matfar har jeg lært meg til å sette pris på de gangene Blitz og jeg er enige.

Når godværet nå endelig har kommet (forhåpentligvis for å bli, men antakeligvis ikke) passer det kanskje dårlig å begynne denne bloggen med ishockey. Det er imidlertid akkurat det jeg har tenkt å gjøre. Jeg er en god del over middels interessert i ishockey og jeg klarer nesten ikke vente på å få se Oilers spille i sin nye hall.

Hei hei. Det viktigste først: Blitz har fortsatt to baller og det kommer han nok til å fortsette med. For nye lesere tok jeg altså opp dette med kastrering i forrige blogg. Spørsmålet var enkelt og greit om hunder som ikke skal i avl likeså godt kan kastreres.

Hurra for Blitz og hurra for bloggen. Samtidig som boxeren vår fyller to år kommer blogg nummer hundre. Det er riktignok jeg som skriver blogginnleggene, men Blitz skal ha en stor del av æren for at de er blitt så mange. Det er jo hunden som finner på alt det rare som jeg mener det er nødvendig å dele med dere. Siden sist har det egentlig skjedd veldig mye i livene våre.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om Blitz. Siden sist har jeg vært i Jordan mens Blitz har kost seg på flotte hotell. Den første uken var han hos sine matbestesvigerforeldre (ikke et lett ord, men jeg tror dere forstår). Den andre var han hos sine matbesteforeldre.

Om jeg nå var en hund og ville fortelle dere at jeg bare har gode hensikter, ville jeg slikket meg rundt munnen, løftet forsiktig på den ene labben og gjerne snust litt. Så lenge jeg er et menneske nøyer jeg meg med å si hei og velkommen inn i en ny blogg. Som noen av dere kanskje allerede har forstått skal det i dag handle om hundens språk.

Muligens trenger jeg ikke å skrive mer i denne bloggen for å få i gang en diskusjon. Et bilde av en rottweiler satt sammen med tittelen «Er denne hunden farlig» pleier å gjøre susen. Når jeg først har lokket dere inn i bloggen føler jeg imidlertid for å skrive litt mer. Blant annet vil jeg forklare hvorfor jeg tar opp dette temaet. Men først av alt: God dag alle sammen.

God dag hundefolk og andre. Den siste tiden har det gått i ett både på jobb og ikke minst på privaten. Jeg har blant annet funnet ut at hussalg kan føre til stiv nakke. Salikat så stress det var, selv om eiendomsmegleren strengt tatt gjorde jobben for meg. Jeg er uansett glad det er over.

Nylig ble jeg klar over at en av mine kolleger hater hunder. Det er kanskje flere hundehatere i Aftenbladet, men jeg er altså blitt klar over én. Jeg har ingen problemer med at noen hater hunder. Enkelte ganger har jeg heller ikke problemer med å forstå hvorfor. Noen er redde hunder. Livredde! Det kan jeg også forstå. Hunder kan være ganske store og langt ifra alle oppfører seg slik vi forventer.

God dag hundefolk og andre. I min forrige blogg skrev jeg at Blitz, hunden min, lukter fisk. Dette skyldes at han har begynt å interessere seg for tranen som matfar tvinger i seg hver morgen. At tran ikke nødvendigvis er så bra for den firbente, og kanskje heller ikke nødvendig, tas til etterretning. I fremtiden får Blitz få selolje. Når det er sagt så misliker jeg snø. Litt brå overgang kanskje, men det gjør jeg.

Veldig ofte synes jeg det er sånn at ting som smaker godt ikke er sunt for helsen din. Samtidig smaker ting som faktisk er sunt helt forferdelig. Tran, for eksempel. Skrekkelig. Hver morgen lurer jeg på om det er smaken eller konsistensen som er det verste. Blitz derimot, elsker tran. Nå håper jeg for all del ikke at tran er farlig for firbeinte.

Greit. I forrige blogg ble det snakket om hunders tanker og fantasi. Jeg synes fortsatt tanken på at Blitz koser seg med dagdrømmer er morsom, men i dag vil jeg ta opp noe mye mer konkret. Nemlig været. Forrige fredag virket det som om panikken bredde seg her i Sør-Rogaland og det bare på grunn av litt snø.

Oops. Så gikk det to uker denne gangen også før jeg fikk skrevet det siste nye om Blitz. Jeg får først som sist takke for gode innspill under den forrige bloggen, hvor jeg tok opp hvor mye tid en hundeeier bør bruke på hunden. Jeg hadde nemlig dårlig samvittighet for at jeg ikke får brukt så mye tid på hunden min som jeg ønsker.

Dagene går raskt og jeg må bare innse at jeg ikke alltid rekker å skrive så mange blogger som jeg ønsker. Det føles som om jeg i det ene sekundet, trøtt i trynet, uffer meg til jobb mandag morgen, og i det andre sekundet jublende slentrer hjemover til Nytt på nytt og ny helg. Mange dager har jeg riktig nok tenkt å skrive en blogg, men så dukker det hele tiden opp andre gjøremål. Da må bloggen vike.