Vi i Det Ustifta Livslystpartiet (DULP) bryr oss ikke lenger.
Det er ikke fordi vi er ufølsomme psykopater som ikke er i stand til å se piggsvinets kamp med for høye fortauskanter. Det betyr heller ikke at vi er nevrotikere som sitter sammenkrøka i vår egen humør-disse og ikke orker synet av sulten katt.
Vi er noe midt imellom. Og vi er leie nå. Vi er blitt mediesky informasjonsvegrere, vi følger ikke nyhetssendinger, vi godtar ikke at påstander er korrekte. Vi orker ikke en gang å se Nytt på Nytt, for der sitter venstresidas eldre-kerubiske raddis-humorist Knut Nærum og tenker alt som er forutsigbart feil inn i politisk korrekte flertallsformuleringer. Det er en slags sharialov at informasjon skal være dystopisk, og hvis du ikke godtar at det går galt med verden og eskimoenes badestrender i oljesanden, betyr det at du er en overfladisk fyr.
Det Utvida Norge (som omfatter Sverige og bydeler i utlandet som minner om Sverige) sier i fullt alvor ting som at “det er egentlig de gale som er friske”. I silhuett mot den historiske horisont står Strindberg og syns synd om människan, mens Ibsen mumler om den døde mor si motellet. Det er det ikke, August. Det er deg det er synd på, for du er dau, og vi er i live.
Vi i DULP dyrker Det Foreløpig Levende Menneske. DFLM er en skapning som ikke er død ennå, og som følgelig burde juble mot lerka og skinne mot sola som en annenklasse den første sommerferie-dagen. I omkring 6 milliarder år og mer har du vært død i betydningen ikke-eksisterende, og når du er her en liten stund, bruker du tida til å klø deg surt i rævva mens du kikker ut på den fantastiske fjellvinden i sevjesterke bjørkegreiner og sier: “Ja, det e felt med denne politikken”.
Vi i DULP elsker enkle ting, søte bastard-bikkjer, late katter, runde jenter med fæl latter, muskelfrie menn med mage og crocs og småsmulene på spisebordet, og det er ikke fordi vi er bekjennende buddhister eller monomane minimalister, det er fordi de er her.
Her kommer en del viktige lykke-fakta: Samer er ikke en forfulgt minoritet, og det er heller ikke trøndere med bart, haugesundere, bønder, nordlendinger med egen gitar og lofotvams eller solabuer med gule sokker. Bare Siv Jensen er en forfulgt minoritet, og det får være OK. Noen skal vi ha.
Det finnes ikke sukker i cola. Menn snorker ikke. Snorking er en feministisk myte som oppsto av misunnelse fordi menn er det eneste kjønnet med synlig ereksjon. Stort sett. Wienerbrød til middag er sunt, majones er full av anti-oksidanter, jenter blir ikke fulle av vodka med sitronbrus og det er ikke sant at man bør være ute i sola. Tomater er ikke sunne. Taco-kjøttdeig er sunt, svinekoteletter kurerer ledd-lidelser på grunn av kalsium-innholdet. Regnvær er ikke OK. Regntøy er noe drid. I loff finnes så mye fiber at man kan bygge barhytte av det. Det er ikke sant at gamle grillrester på terrassen samler rotter.
Det er ikke flaut for voksne å ha plaster på fingertupp. Det er stilig å se ut ut av vinduet mot majestetiske boligblokk-tak og skyggeskjerma høyfjell, stirre gjennom skyene og rope det begeistra mannsmantraet “dametiss (eller liknende) i soloppgang!” fordi det er vakkert og fordi det minner oss om Munchs Solen-maleri og Pahr-Iversens ikoner. Det er samfunnsnyttig å kjøre bil. Biler fører til omsetningsøkning og bensinforbruk, og det er dessuten viktig med naturopplevelser. En bil i 100 km/t viser mer natur enn en knickers-særling til fots sørover Jæren.
Det er bare greit å spille uproblematisk åttitalls-musikk, og når Marikas “Toy soldiers” fyller det filosofisk uforklarte tomrommet mellom Herman Hesses “Glassperlespillet” og en sovende sofakatt, kan man trygt føle at Terje Vallestad kommer trillende nerover Breigadå i sin kultiverte Jaguar, og frakkekledde menn i flunke ny champagnerus tilbyr deg en tur til Aberdeen. Det er ikke noe å skjems av.
Våren er helt grei. Liker du den ikke, kan du gå i garasjen og mekke en sjøl. Farg Glava grønn, hell pils over. Guds sønn døde for at våre synder skal være tilgitt, din analfabet. Så ikke vær så hekkans nøye med at du ikke er ute etter klokka to om natta, og sykemeld deg hvis du har bakrus-depresjoner. Du ble ikke født til verden for at personalsjefen skulle vinne prisen for månedens laveste sykefravær.
Vær her. Gjør noe og det ikke. Tilstedeværenhet er det eneste du kan forvente av livet ditt. Gleden må du skape sjøl. Opplevelsene må du skape sjøl.
Dette låter som punchlinja til en overheadlærer i selvrealiseringsbransjen. Men vi i DULP vil ha forbud mot pdf og selvrealisering. Særlig pdf.
