Det blir uansett en fin sommer. Kanskje blir det grilling på tirsdag. Kanskje vinner Tyskland EM. Men i alle fall: Katten har fått kjønn. Som noen i den nærmeste familie vil huske, hadde katten Pjusk to kjønn. Etter detaljert ettertenksomhet og kjønnsfilosofisk forvirring tok jeg den med til Hafrsfjord Smådyrklinikk. Der konstaterte de omsider kattens seksuelle identitet. Så nå er den fremdeles både hann og hunn.
Det var en historie om hvor omsorgsfull man blir når man slett ikke er sikker på om dyret som går forsiktig og gjemmer seg i hekken, er mann eller dame. Hvis den ekle hannkatten fra Vestre Tjensvoll kommer snikende forbi, melder to beskyttelsesinstinkter seg. Hvis katten vår er dame, kan vi risikere å bli besteforeldre til de ubegava ungene hans. Hvis Pjusk derimot er hannkatt, må vi jage den dævelen før han involverer pasifist-familiens silkemjuke kjæledyr i blind vold.
For mange år siden var det en stor gutt som plaga den lille sønnen min som bare var fire. Siden det ikke gikk an å snakke til foreldrene hans, for de var aktivt tilbakestående, tok jeg gutten til side og sa at hvis jeg så ham i vår gate én gang til, skulle jeg kvele ham med hans egne tarmer. Jeg så ham aldri igjen, og episoden dannet grunnlaget for mitt syn på pedagogikk overfor fremmede.
Kattedyr blir ikke skremt av det middelalderske i en skikkelig tarm-trussel. Men de skjønner lyden.
Jeg har en egen lyd som jeg jager katter med. Inntrengere skjønner den ville, ubesindige aggresjonen i den. Presidenten i Syria ville ha blitt betenkt. Politiet i Stavanger ville ha kunnet styre utelivet med den. Den ekle vest-katten med det vikende blikket tuslet kvikt inn i nabogården med så lav hale at det støvet av den.
Som varig strategi hadde lyden sine svakheter. Det var greit nok rundt pinse, da jeg likevel satt ute og så forskrekka på hvordan kroppen langsomt fikk rekefarge. Da kunne Pjusk gå trygt rundt i hagen. Den amerikanske presidenten har dårligere tilsyn.
Verre ble da regnet kom. Katten måtte til dyrlege for enten å bli sterilisert til en tilstand hinsides graviditets-fare eller bli så kastrert at den aldri ville slåss med fremmede hannkatter, men heller demoralisere dem med sleipe adjektiver.
Så dro jeg av gårde til Revheim. Mandatet var utvetydig. Kattens nærmeste foresatte på åtte år sa at hu er en hu.
Møtet med sakkunnskapen var veldig oppmuntrende. «Å. Ja,» sa den dyrevennlige dama bak disken. «Det er nok en hunnkatt, for den har tre farger.» Jeg etterlot en panisk og desillusjonert katt i fraktbur med litt bedre samvittighet og sendte sms-er til folk: Pjusk er en hunnkatt 
.
Det var en nervepirrende dag, for egentlig tror jeg at alle skapninger som blir bedøvet, dør av det. Derfor var jeg mest opptatt av om katten fremdeles var i live da jeg skulle hente den på smådyrklinikken. Og det var den. Katten var operert og bandasjert med en MASH-grønn body over hele kroppen, og derfor måtte den jo være en hunn.
«Njaaaa», sa smådyrfolket. «Den katten, ja. Vi trodde også at det var en hunnkatt, så vi bedøvet og barberte den og la den på operasjonsbordet. Så så vi det: Oops, her var det visst noe. Det var en testikkel.»
Pjusk hadde bare én testikkel utpå kroppen. En eneste hårball. Ikke lett å se. Den andre lå inne i bukhulen, og der kan testikler ikke være, så bukballen ble operert bort og den andre bare fjerna. Dermed hadde naturen forulempet det stakkars dyret maksimalt: Hannkatten var blitt kalt «hun» i et helt år fordi den hadde ball i buret, og når han kom til dyrlegen, måtte han ha den omfattende jente-operasjonen for å bli brakt over i et seksuelle limbo der det egentlig ikke spiller noen rolle hva man er, for det blir ikke mye St. Hans-moro uansett.
«Dere kan jo kalle ham for «hun» fremdeles,» sa smådyrfolka velvillig. «For han er jo blitt en slags tante.» Jeg tenkte at det skulle tante hørt og bestemte meg for at åtteåringen egentlig ikke trengte å vite kattens eks-kjønn.
Men det er sånn i tida vår at alt kommer for en dag. Jeg ble nødt til å røpe at Pjusk en lang periode hadde vært hannkatt, og jeg måtte love å fortsatt kalle katten for «hun».
Verre var det med pusen, som dreit i hele kjønnsproblematikken, men brydde seg om bodyen. Dette skal smådyr-eiere legge seg på sinne: Det er ingenting dyr blir så flaue av som klær. Katten led. Ikke fordi den var operert, men fordi den var psykisk maltraktert med framlabb-hindrende fleksi-materiale som gjorde at den ikke kunne hoppe ned fra sofa.
Men hun var jo mann. Etter to dager var halvparten av bodyen borte, og katten så på meg med et frekt røvarsblikk. I’m back. En skikkelig gutt trenger ikke testikler.
Kommentarer