I lørdagens papir-Aftenblad har en anonym fyr skrevet filmguide for filmene neste helg. Her er den som gjelder for i dag, søndag 24. juni2012:
Twelve Monkeys med Bruce Willis og Madeline Stowe vises på TV3 seint i kveld.
Pappa tar gull
NRK2 14.05
(smil) Henki Kolstad og Sølvi Wang i en film av Arne Skouen fra 1964. Fram til sekstitallet hadde voksne menn jobbet og hvilt. Så kom den nye tid, og de begynte å trene. I denne tar pappa gullmerke i friidrett, og barna Kjetil Bang-Hansen og Synne Skouen blir ganske flaue.
Bølgen
NRK2 23.20
(smil) «Die Welle» er en velrenommert tysk dramathriller fra 2008. En lærer gjennomfører et sosialt eksperiment for å demonstrere hvordan livet er under en diktator, men hele greia kommer skikkelig ut av kontroll.
Sommeren med Göran
NRK3 21.25
(tja) Svensk komedie som åpenbart henspiller på Bergmans ”Sommeren med Monika”, for den handler om en ung svenske som leter etter drømme-flickan i skärgår’n. Laget i 2009.
Don’t say a word
NRK3 00.25
(smil) Det er Thanksgiving (Takkformaten-helga) i New York. Michael Douglas’ velstelte kystansikt får en slags Barbie-rødme i kinnene, som om han fryser eller drikker portvin. Så skjer fæle ting.
Den sympatiske Yorkshire-briten Sean Bean bryter inn i familieidyllen slik han gjorde med Harrison Ford i «Patriot games». Grunnen er at psykiateren Douglas behandler ei multi-katatonisk schizojente med vaskebjørnauer, Calista-magert spøkelsesfjes og alvorlige problemer. Hun spilles av Brittany Murphy og voktes som Lecter. Hun bærer den gåten som skal redde psykiaterens datter fra kidnapperne. Så snakkes det fram mot thrillerklimaks. 2001.
Pusur 2
Norsk TV2 14.30
(sur) «Pusur 2» forteller en uferdig Tiggerprinsen-historie om at den lasagne-elskende katten Garfield har en dobbeltgjenger i slott i England. Som ved et logistisk mirakel havner den amerikanske pelspølsa i London og kan delta i den felles-dyriske utmanøvreringen av ond adel. Pusur er et animasjonsvesen. De andre dyrene er strevsomt fotograferte virkelighetsvesener med mindre karisma enn en slaktekø, og filmen maser virkelig grotesk i sine gjentatte forsøk på å erstatte humor med humør. 2006.
Don Juan DeMarco
Norsk TV2 23.50
(smil) Et storartet, mildt og ømt og klokt lite komediedrama om å ta vare på drømmene i livet sitt. Johnny Depp spiller en mann som påstår han er Don Juan og elsker kvinner på alt de har av hud og hår med en beundrers sanne lidenskap. Men han blir oppfattet som gal, og psykiateren Marlon Brando får et par uker på å helbrede ham. Psykiateren lærer om kjærligheten og om unødvendigheten av virkelighet. Regi ved Jeremy Leven. 1995.
Open range
TV2 Zebra 21.00
(smil) Når Kris Kristofferson synger «Frihet er bare et annet ord for ingenting å tape» låter alt så tilforlatelig at det selvmedlidende bakrus-utsagnet nesten blir sant. Men det er selvsagt noe vas. Frihet er å kunne drikke reint vann, puste rein luft, spise sunn fisk og kunne bevege seg ned til sjøen eller opp i fjellrennene uten å treffe på ei eneste grind.
«Open range» handler om sånne absolutte ting. Kevin Costner og Robert Duvall driver kveg og hester over allmenningene, men eiendomsfascisten vil jage vekk alle som ikke er fastboende småbyslaver. Siden normale arbeidsforhold i økende grad omgjøres til livegenskap for ufrie og utrygge (tilfeldige aksjonærer bestemmer alt, samfunnet bestemmer ingenting), finnes det mye aktuelt og logisk sinne i den slepende, edle cowboyfilmen. Costners millennium-western bæres av en sein og litt tungnem, anakronistisk respekt. Den er en fortelling om idealer og mannsmot og stahet. Et smalt og interessant sidespor til et underholdningsbredbånd som sjelden vører forskjellen på egosentrisitet og integritet. 2003.
Nora Roberts – Hemmelig fortid
FEM 19.15
(tja) Brittany Murphy i en film om en skuespillerinne som rømmer fra rampelyset for å pusse opp den gamle slektsgarden. Der finner hun brev. Tippi Hedren er også med. 2009.
Love happens
FEM 21.00
(tja) Enkemann har stor suksess med en bok om å overkomme tap, men klarer seg ikke så bra i sitt eget liv. Nå møter han imidlertid Eloise Chandler. Øverst på rollelisten Aaron Eckhart, Jennifer Aniston og Martin Sheen. Regi: Brandon Camp. Canada 2009.
The betrayed
FEM 23.10
(tja) Det er sånn at dama er i klørne på en mann som mener at mannen hennes har stjålet penger fra en mafia. Melissa George. 2008.
Bridget Jones: På randen
TV3 21.00
(sur) Berøvet for sin angora-rå, ydmyke arbeidersjarm blir Renée Zellweger ikke noe annet enn en mysende kjempekanin med luftsmerte-mimikk, og Colin Firth ser alvorlig ut som den lidende St. Peter den dagen da han måtte avvise Mor Teresa ved Perleporten. Dette er en katastrofe, ikke en film.
Det finnes ikke mange vellykka toere (ikke mange vellykka enere heller, egentlig). De viktigste er «Dødelig våpen 2», «Aliens» og Den annen verdenskrig. Det kan godt tenkes at den tykkfalne Bridget funker som seriebok-underholdning, men som film var hun ferdig etter første gang. Det er som med bløtkake. Den kan ikke spises to ganger. Det er som med jomfrudommer og lykkekaker og presangoverraskelser. Det finnes ingen neste gang. Åpna er åpna. Spist er spist. Rester er bare et tidlig navn på søppel.
Dama fikk drømmeprinsen i den første filmen, og drømmen var storarta eskapisme. Men det blir ille når hun i toeren skal trøble nevrotisk med forholdet, og vi skal sitte i nesten to timer og lide oss gjennom en kjærlighet som helt åpenbart ikke eksisterer. Når Bridget ikke lenger er prototypen på den smårøykende, fettlagrende, single jenta som håper på bedre tider, er hun ingenting. Derfor lar filmskaperne henne gjøre bare Dum og dummere-stunts. Hun hopper i fallskjerm og detter i grisemøkka, hun driter seg ut på advokatmiddag, hun sex-snakker på åpen telefon-høyttaler, hun havner i thailandsk fengsel sammen med et femtitall etniske påstander om pipete asiatisk fellesdumhet. Hun krasjer faktisk også slalåmløypa på Europa-ferie og kommer inn på bronsjeplass, og sånne vittigheter skal bare finnes i filmer som folk går rundt og trener på å glemme. 2004.
Twelve monkeys
TV3 01.50
(smil) Terry Gilliams nyeste tidsreise-mareritt «12 monkeys» er egentlig en takkformeg-dyster kjærlighetsfilm som feiker at den bekymrer seg for virus.
Den påståtte bekymringen for at menneskene skal la seg utrydde av uforklarlige mikro-organismer er bare en fortsettelse av hovedregelen om science fiction: Alt det som blir sagt om framtida er feil. Nå for tida spår film-paranoikerne verdens undergang ved forurensning eller dødelige virus, og straks profetiene har dukket opp på lerretet, vet du at heller ikke de noen gang kommer til å skje. Sånn er det bare. Gud sørger for at menneskene skal slippe å gå på kino for å søke sannheten.
Kjærligheten derimot er bestandig gjenkjennelig håpløs, og filmen er dens hjemmebane. «12 monkeys» er en vakker-mørk, apokalyptisk og durabelig dyster fortelling om at det finnes noen uheldige mennesker som antakelig er de rette for hverandre, men når de omsider treffes etter gjennomført grunnskole og utryddelser, vil alltid ting og folk ha skjedd som umuliggjør at de noensinne kan elske.
Kjærligheten må være rein, sterk og entydig. Bare de ufødte og de historieløse er reine, sterke og entydige. Nesten bare de. Oisann.
Terry Gilliams fysisk forferdelige film forteller om hvordan fangen Bruce Willis blir sendt fra fortida for å spore et dødelig virus som utslettet verden julen 1996. Fordi alle tror han er gal, blir sendebudet kjent med psykiateren Madeleine Stowe, og på tross av aldersforskjellen (Willis kommer fra 30 år forover i tid) utvikler de uprofesjonelle tilbøyeligheter sammen, og hun blir hans Sancho Panza i de håpløse bestrebelsene på å finne den som smittet verden.
Formen på «12 monkeys» er bitter og ironisk. Nåtidssamfunnet er sjølgodt og naivt. Framtidssamfunnet er tåpelig og usympatisk. Det hviler et ubotelig sjelelig mørke over menneskenes atferd i alle tidsdimensjoner, og visjoner finnes bare på galehuset der Willis treffer dyrenes frigjøringshelt Brad Pitt. 1995.
Walking tall 2
Viasat4 22.30
(tja)Kevin Sorbo i en actionfilm fra 2007. Sorbo kommer til hjembyen, og der er det kriminalitet, narkotika og alle slags ting. Han må ta loven i egne hender.
Kommentarer