Castrate the king

Den nye politistaten er en nydelig konstruksjon.  Den fungerer på denne måten: Hvis en syklist sykler over lyskrysset i Vågen på rød mann, går politi og politikere inn for at man skal stanse salget av sykkelpumper i hvert fall på hverdager – og i hvert fall etter klokka seks om ettermiddagen. På denne måten kan man unngå at mange får tak i sykkel med fulle dekk, og problemet er redusert.

Dette heter nå styring. De som ennå ikke skjønner hvorfor fornuftige mennesker velger å tvitre og spille Angry Birds i bystyremøtene, kan melde seg i resepsjonen og bli fratatt appelsinmarmeladen sin. Ikke for at de blir smartere av det. Men det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.
Vi har etter hvert kommet dit at ikke bare store samfunn, men også mikrokosmer langs Løkkeveien har behov for å styre ved indirekte tiltak. Hvis man syns at folk blir for fulle i Stavanger sentrum, virker det logisk å redusere kebabsalget. Hvis man misliker bilkøene på motorveien mot Forus, virker det naturlig å bygge en sykkelsti i sirkelbetong over Tjensvollkrysset.
Det er ikke moro å bestemme over folk. Det vil si, det er veldig moro hvis man kan unnta vennene sine, men bestemmelser har lett for å gjelde alle. Plutselig har kommuneadministrasjonen eller Skagenfondene et kveldsseminar i pubvandring uten gps, og da er det leit hvis de må gå tidlig hjem. Dette er tross alt viktige folk. Dessuten vet alle at øvrighets- og ressurspersoner har behov for å kjøre bil når de vil, så man kan ikke vedta ordninger som rammer andre enn de fattige og forsvarsløse. This didn’t castrate the king, som en elev med ordbok i sin tid skrev om Magna Carta (han slo opp på gjelle i stedet for gjelde).
Den indirekte politistaten har uendelige muligheter. Siden politiet har reir med egg på kammeret og ikke kan reise seg og gå ut, må folka der ute være sin egen ordensmakt. Kvinner må kle seg sånn at de ikke blir voldtatt, det vil si at Fretex bør tilby en egen Golda Meir-kolleksjon for utelivet. Det er dessverre sånn at ungdom med gode mattekarakterer virker provoserende på fotballsupportere og andre som skriker når de er glade, så det ville være fint om Vikingsjappa kunne sette sammen en Manu-drakt med wordfeud-motiv for utegående nerder. Den kan selvsagt ikke brukes på Cardinal, for der går det Nogne O-folk og tvitrere, og de holder med Liverpool. En annen gruppe som fort kan bli banka opp når pilsrånene kommer hylende ut fra herretoalettene etter å ha konstatert hva steroider har gjort med tissen deres, det er emoene. Emoer blir lett såra, og sånn ser de ut. Psykologisk Uteseksjon kunne utvikle et kamuflasjerop for emoer: «Æg e frå Bryne, og æg e forbanna!» ville i mange tilfeller skremme vekk folk med god hørsel og luktesans.
Men dette verner bare en del av politiets virkeområde. Det ville føre til betydelige endringer i drapsstatistikken hvis folk ble nekta å gifte seg. Gifte menn er en risikogruppe. Men skilte menn er enda farligere, så det må komme et kobla forbud mot ekteskap og skilsmisse. Ingen har lov til å gifte seg, og ingen har lov til å skille seg. Hvis du har hatt sex med en mann en gang, er det viktig at du følger etter ham som en liten hund resten av livet og sier hvor sexy han er, ellers kan han komme til å slå deg ihjel. Det ville dessuten virke samfunnsbevarende om kommunen betalte kurs som kunne gjøre kvinner lesbiske, for de dreper ikke.
Det finnes bare en synlig ulempe ved den indirekte styringsformen: Vi får et vigilante-samfunn. Det finnes ingen myk overgang mellom vigilante og rettsstat. Enten skal storsamfunnet sørge for tryggheten vår, eller så må vi gjøre det sjøl, og vi må gjøre det skikkelig. Vi kan ikke godta at en gjeng cowboyblad-tullinger skyter rundt seg midt i Stavanger sentrum og kommer fra det med få skader og millioner. Da må vi bevæpne oss.
En eller annen mediebedrift skrev begeistra om kvinner som lærer seg kampsport for å gå på byen. Samme problemet: Skal du slåss, må du vinne, ellers blir du bare enda styggere skadd. De andre kommer til å bære våpen hvis du bærer svart belte, og derfor må du melde deg inn i en pistolklubb og gå til byen med ladd våpen i håndveska. Denne logikken kjenner vi igjen. Den ender med at Marlon Brando sitter i ei mørk stue og kysser sine etniske brødre og bestiller mord.
Hvis kvinner skal motarbeide voldtekt ved å velge bedehusklær, fører det bare til at slem pikk-tullingene synes at bedehus-klær er uimotståelig sexy, og før du vet ordet av det må kvinner kle seg ut som bevere eller SV-politikere for å kunne gå i fred.
Dette kastrerer kongen. Storsamfunnet har gitt opp beskytter-rollen sin. Vi er sammen om å være imot hverandre.
Få heller politihus-hekkerne ut på gatene igjen.